Monstermamma er løs
Julen. Den er vakker, rød og hvit. Tiden familien skal samles og alle skal ha det gøy. Gaver skal under treet og julemiddag lages etter alle kunstens regler.
Karoline Emilie Narvesen (16), Drammen
Kjøp bilde
For oss er dette egentlig en selvfølge, men ikke for mamma. Det er hun som får alt til å skje. Så stille som en mus løper hun rundt og rydder, handler, fikser julekalendere og plutselig står det en kake på kjøkkenet.
Lukten trenger seg gjennom veggene og legger igjen en duft av kjærlighet og et velskapt bakverk.
Forvandlingen
Men så, når dagen nærmer seg slippes helvete løs. Tiden før den store dagen går til å slave resten av familien rundt i huset. «Vask rommet ditt!» «Doen ser ut som en søppelhaug!» Jeg mener, hvordan kan doen se ut som en søppelhaug?
Den stille lille musen blir plutselig et svært julemonster som ikke ønsker annet enn at huset skal være plettfritt. Det vil aldri skje. Jeg er livredd for denne tiden.
En vakker dag kommer mamma til å bite av meg hodet fordi jeg glemte å støvsuge katten eller noe.
Jeg gjemmer meg under dynen på rommet mens jeg ser på Pokémon og venter på at monsteret skal legge seg. Til slutt kan det hende jeg finner mamma sovende foran TV-en. Plutselig har utmattelsen gjort henne om til den søte, stille musen igjen og jeg vil helst bare ta tak i kinnene hennes og snakke babyspråk til henne.
Men neste dag er det på ‘n igjen. Livredd som vanlig velger jeg å tre ut av eventuelle diskusjoner om hvor juletreet skal stå, eller hvor mange kaker det skal være. Det er som tredje verdenskrig har brutt ut, og jeg syns veldig synd på pappa som faktisk ikke kan gjemme seg på rommet med Pokémon.
Først og fremst fordi han deler rom med mamma, så hun kan jo egentlig bare valse inn og kjefte på ham igjen. For det andre liker han ikke Pokémon.
Gavetortur
Monstermamma fortsetter å vaske huset og henge opp lys mens alle andre har fått beskjed om å pynte seg veldig pent til kvelden. Det er julaften. Mens maten lager en deilig lukt som kun oppstår en gang i året, ligger gavene under det pent kledde treet og lyser opp som om de er sendt fra Gud.
Og når maten en servert og oppspist, ligger gavene og roper på oss. Men monstermamma griper inn og sier at vi må vente til maten har sunket. Og så skal jo oppvasken tas!
Etter det skal de voksne snakke litt, så er det kaffe og kaker, men SÅ kan gavene åpnes. Uansett hvor gammel du er, er det det verste med julaften. Mamma vet det er tortur, og hun nyter det.
Etter en lang dag med kos og gaveåpning er det tid for søvn, og monsteret forsvinner. Men ikke for godt. Alle vet at etter noen fredelige dager som mus, vil monstermamma gjenoppstå – på nyttårsaften!