Livet etter terroren

 DRAMMEN: Men den største forandringen i dagliglivet har de pårørende til de 77 drepte fått oppleve. For dem er livet blitt tvunget til å forandre seg helt.

Savnet

La meg begynne med å si at min beste venninne ble drept på Utøya. Hun var den herligste personen jeg noen gang har kjent. Hun var der for meg i 15 år av livet mitt. 22. juli skulle være en av mange herlige dager for henne på Utøya, men slik ble det ikke. I løpet av noen minutter ble livet revet fra henne.

Jeg måtte også begynne et nytt liv etter 22. juli, et liv uten bestevennen min. Disse fem månedene har jeg gått igjennom mange faser i takt med hvordan saken har utviklet seg i Norge. Disse fasene har vi alle vært igjennom, på ulike måter, med ulik styrke.

Mange mener at de første dagene etter denne fryktelige fredagen, var vi blitt et mer sammenspleiset land. Folk la ned blomster og tente lys, og det ble arrangert fakkeltog. På TV var de varsomme med hvilke filmer de sendte, på radioen med hvilken musikk de spilte.

For meg var de første dagene fylt med uvisshet og angst. Vi visste ikke noe sikkert, hun var bare «savnet». I fem dager gikk jeg og ventet på at hun skulle ringe meg og snakke som om ingenting var hendt. Jeg ventet på at hun skulle fortelle historien sin om hvordan hun unnslapp gjerningsmannen. Da realiteten gikk opp for meg, gikk følelsene over til raseri mot Breivik, slik tror jeg mange av de andre pårørende også følte.

Media

Fra første dag har spesielt media påvirket sorgprosessen. Svingningene opp og ned går i takt med hva aviser og TV presenterer av saker. En daglig «krig mot media» foretrekker jeg å kalle det. Du drar på skolen, og må igjennom byen. Alle kiosker og kjøpesentre har aviser som er proppet fulle med overskrifter om Utøya. Du kommer fram, og på radioen snakker de om Breivik. Du drar på trening eller hjem, og på TV er det nyheter og debatter som da blar opp bilder av Breivik, og ikke minst på nettet! Overalt ser du massedrapsmorderen Anders Behring Breivik, som om han er blitt en slags kjendispolitiker.

Utrygge

Også andre ting har forandret seg etter 22. juli. Folk flest er ikke like trygge lenger, vi har erfart at terror også kan skje i Norge, også av våre egne.
Hvilken straff Breivik får er viktig for alle som har mistet noen. At han får den strengeste og mest rettferdige straffen er viktig. På en annen side, hvis han blir erklært sinnssyk vil man kanskje ikke skrive så mange artikler og bøker om ham, siden han er gal.

For min del håper jeg at jeg igjen kan gå til bussen eller inn på en butikk uten å måtte se alle bildene og overskriftene.

For de for de pårørende er sorgen og smerten like sterk.