Seig og rask: Leif Torbjørn Næsvold har både litt hurtighet og utholdenhet i kroppen, men mener sin beste side som kombinertløper er langrennet. FOTO: PER ABRAHAM GRENNÆS
Kjøp bildeFamilien Næsvold fra Røyken er hektet på kombinert
Kombinert i Buskerud? Det er familien Næsvold det.
familieidrett: Fra venstre Kjell Andreas, Leif Torbjørn og Lars Gunnar Næsvold.
Kjøp bilde
BUSKERUDS BESTE: Kjell Andreas Næsvold er den eldste og beste kombinertløperen i fylket.
Kjøp bildeRøyken: Lars Gunnar (10), Leif Torbjørn (11) og Kjell Andreas (13) fra Bødalen driver alle med sporten. Far Gunnar er leder av kombinertkomiteen i Buskerud.
Eldstesønnen Kjell Andreas hevder seg helt i toppen i norgestoppen i sin årsklasse, og leder den nasjonale RC-cupen i 14-årsklassen etter en seier og to 2. plasser så langt.
– Det er ikke noen andre i 13-16-årsklassen som er med i cupen fra Buskerud, sier han.
Se bildegalleri her.
Slitsom langrenn
I kombinert skal man både være god til å hoppe på ski og gå langrenn.
– En vanskelig kombinasjon, for du må ha seig muskulatur i langrenn, og eksplosive muskler i hopping, sier Leif Torbjørn.
Han synes kombinasjonen er perfekt fordi han liker begge idrettene like godt.
Storebror og lillebror derimot foretrekker hopp.
– Det er fordi langrenn er for slitsomt, sier Leif Torbjørn til Lars Gunnar.
– Nei, det er ikke sant, repliserer minstemann.
Kombinertsporten rekrutter nesten utelukkende utøvere fra hopp – de som har begynt med langrenn blir uhyre sjelden kombinertutøvere.
Våre brødre begynte alle å hoppe da de var bittesmå, og har i praksis gått langrenn nesten like lenge. Kjell Andreas har imidlertid ikke bestemt seg for om han vil satse på kombinert eller hopp.
– Men jeg har mest lyst til å bli hopper, for da kan jeg hoppe skiflyging.
Han vet ikke hvorfor det er så få som kombinerer, men er ikke avvisende til mellomstebrors spøk til lillebror om at langrenn er for slitsomt.
Kortere langrenn
Norges Skiforbund har også oppdaget at rekrutteringen til kombinert er dårlig generelt, og ikke bare i Buskerud. For eksempel er det bare 31 utøvere totalt mellom 13 og 16 som har deltatt i RC-cupen.
– Miljøet er lite, og for å skape en fellesskapsfølelse og en identitet arrangerer skiforbundet fire samlinger i året for utøvere fra 13-årsklassen og oppover, forteller Næsheim.
Kombicamp kalles tiltaket som skal gi sporten nye rekrutter.
– I tillegg arrangeres det alltid kombinert på hovedrennet for 12-14-årsklassen, og der er det mange av hopperne som blir med og går langrenn etterpå. Blant annet vil langrennsdelen bare bli 1,5 kilometer, slik at terskelen for å være med ikke skal bli så høy, konkluderer Næsvold.
