Nærmest til venstre Sigrid Kristiansen, videre Eva Røgeberg, Walter Grønfoss og nærmest til høyre Hilda Thorsby.
Kjøp bilde- Ytterkollen var paradiset!
De blir alle 90 år i løpet av året. Og det ble mimret og mimret da fire eikværinger hadde gjensyn med hverandre på Ytterkollen.
Hjemme hos Walter Grønfoss på Norengen gård satt latteren løst under gjenforeningen. Grønfoss åpnet stuene sine for tre spreke damer, som alle har det til felles at de trådte barneskoene på Ytterkollen. Som gamle skolekamerater var det nok å snakke om.
- Dette gjensynet har vi virkelig gledet oss til sier Hilda Thorsby (89), som legger til at alle fire er enslige, men ikke nødvendigvis ensomme. Med dårlig skjult stolthet forteller hun Drammens Tidende at hun alltid har holdt seg fast til Ytterkollen. Et barndomsparadis, i følge Thorsby.
De andre er enige i det.
Tok initiativet
De fire som i går hygget seg med minner, kaffe, og god bevertning, var Walter Grønfoss, Eva Røgeberg, Sigrid Kristiansen og Hilda Thorsby.
Walter Grønfoss (89) tok initiativet til å samle sambygdingene som han i sin tid gikk på grendeskolen sammen med. I 1920-årene begynte alle på Ytterkollen skole. Klassene var små, og samholdet var godt. Selv lærerne nevnes i rosende ordelag. De yngste gikk på skolen annen-hver dag.
- Den gangen satt gutter og jenter på hver sin side av klasserommet, forteller Grønfoss. Guttene satt på vindussiden, mens jentene satt på innersiden, der rundbrenneren sto. Altså vedovnen. Han legger ikke skjul på at det var kaldere langs vinduene om vinteren.
- Dere gutta var herdet dere. Dere tålte å sitte langs vindusrekka, kvitterer Sigrid Kristiansen (89), som forteller at hun er yngst blant de fire. Eller rettere sagt den som har bursdag sist.
Typisk landbrukssamfunn
Det vesle lokalsamfunnet Ytterkollen, sør for Mjøndalen, var et typisk landbrukssamfunn. Men med betydelig innslag av innbyggere som ikke var direkte knyttet til gårdsdrift.
- Det var Walther som hadde foreldre med gård. Vi andre er barn av arbeidsfolk, sier Thorsby, og kan ikke unnlate å nevne et gode som hun og Sigrid nøt godt av. Jentenes fedre var ansatt på Jarlsberg Paper Mill på Pukerud, og der var det bad og badstu til disposisjon.
- Vi gikk til fabrikken på Pukerud for å nyte ordentlig bad og badstu. Sånt fantes ikke i hjemmene på den tiden, forteller Thorsby, som også er kjent som Ytterkollens kvinnelige historiker. Senere kom det bad på skolen.
Heldige
Alle fire snakker om at de er veldig heldige som kan sitte å snakke sammen om skoledagene og barndomstiden, enda det er over 80 år siden de begynte på skolen.
- På fritiden ble det en del gårdsarbeid. Vi kunne tjene noen kroner, som vi sparte i sparekassa på skolen, forteller Eva Røgeberg (89), og legger til at den første sykkelen ble betalt av oppsparte midler i sparekassa.
Så nevnes kinoen i Mjøndalen, fester på Bøndernes Hus, og den dramatiske togsabotasjen under krigen. Kommunister sprengte et tog med tyskere i lufta, og mange soldater omkom. Da var det svært utrivelig på Ytterkollen i dagesvis, for tyskerne ville ha hevn.
Bading var det mye av om sommeren. Det mimres om svømming over
Drammenselva i stri strøm. Den rene manndomsprøven, etter hva vi får vite. Eller "Svømmeknappen", som Thorsby kaller den.
- Elva var ren nok til å bade i, så det var populært for både ungdom og svette arbeidsfolk å bade her, som forteller Grønfos, som bor alene på gården etter at han ble enkemann i fjor.
Vi spør om datamaskiner og mobiltelefoner. Men ingen av dem har fanget noen spesiell interesse for sånt. Men at utviklingen har vært enorm på de 90 årene som er gått, ja det undrer de seg veldig over.
- Skal dere møtes igjen snart?
- Vi møtes igjen når vi er 100 år, gliser Eva Røgeberg. De andre syntes tydelig at det ble for lenge å vente.
