Vegvesenet fastholder sikkerhetshensyn

DRAMMEN: Etter at Statens Vegvesen fjernet eksisterende busslommer og isteden laget brede fortau, har det blitt stor frustrasjon blant billistene, men også blant politikere.

Tirsdag klokken 14.00 hadde samferdselsutvalget møte. Der fikk nestleder i hovedutvalget for samferdselssektoren i Buskerudfylkeskommune, Lavrans Kierulf (Frp), komme til ordet.

Han krevde å få svar på spørsmål som dreide seg om hvorfor bussholdeplassene er bygd om, slik at de i dag er blitt stopplangs en kant i stedet for at bussen kjører inn i en lomme.

LES OGSÅ: Konnerudgata kan få fartshumper
LES OGSÅ: Nettbuss raser mot fartshumper i Konnerudgata

Kantstopp er trafikksikkerhetstiltak

Fjerning av busslommer har medført at bussene må stoppe midt i veibanen, og dermed sperre trafikken bak på hver holdeplass. Med 294 busser som trafikkerer Konnerudgata i løpet av et driftsdøgn, medfører dette enda større problemer i en gate som fra før sliter med store køproblemer.

– Konnerudgata er gate med høyt trafikktall. Det er stedvis smalt, svingete og bratt med mange avkjørsler og bratte skråninger. I tillegg fungerer også gata som en skolevei, sier Hans Jan Håkonsen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, avdeling Buskerud.

Opprinnelig var Statens Vegvesens oppgave å sikre fire krysningspunkter for fotgjengere og etablere tre lysregulerte krysningspunkt.

– I analysefasen ble det sett på utforming av bussholdeplassen i forhold til sikkerhet med venteareal og av- og påstigningsmuligheter, sier Håkonsen.

Etter at totaltløsningen ble vurdert, forteller Håkonsen at det er blitt gjennomført eller foreslått gjennomført 40km-sone, lysregulerte krysningspunkter og kantstopp for buss.

– Kantstopp er definert som trafikksikkerhetstiltak og med på å gi en lavere hastighet gjennom området, sier Håkonsen.

LES OGSÅ: Trafikkproblemene verre enn noen sinne

Utførte nøye analyser

Frp-politiker Kierulf viser til at det ble hevdet fra Statens vegvesen at tiltakene ville gi bedre kapasitet. Finnes det noen dokumentasjon, spør Kierulf.

Statens vegvesen har fått utarbeidet en egen rapport som heter «Konnerudgata analyse av holdeplasser» som er utført av et konsulent firma. Det beskriver bakgrunn for tiltak som ble utført i Konnerudgata:

«Kantstopp har to bieffekter. Det fører til redusert holdeplasstid fordi bussen slipper å svinge ut av veien, og den kommer tett inn mot kanten slik at av- og påstigning går raskere. Biler bak bussen må vente fordi det ikke er forbikjøringmulighet. Det skaper en luke uten biler foran bussen, og den mister ikke sin plass i køen og vinner tid fordi den kan kjøre med normal hastighet til neste stopp uten forsinkelser» står det i rapporten.

LES OGSÅ: Steinberg stasjon nedlegges
LES OGSÅ: Må kjøpe bil eller flytte

Bedre sikkerhet

– Tiltakene har ført til, eller vil føre til bedre sikkerhet generelt og for skolebarn. Konkret vil det si at lavere fart sikrer fotgjengenkrysninger, det blir bedre for syklende og et bedre tilbud for kollektivbrukere, sier Håkonsen.

 Håkonsen viser til etterundersøkenselen som er gjort om bedre fremkommelighet for buss og minimal forsinkelse av annen trafikk, som dokumentasjon på om tiltakene vil ha en ønsket effekt.

– Hvis tiltakene er blitt gjennomført av sikkerhetsmessige årsaker: Hvorfor ble det gitt en annen begrunnelsen til media? spør Kierulf. 

– I stridens hete var fokuset rettet veldig mot disse kantstoppene og argumentasjonen rundt dem, slik at helhetsløsningen ble forskjøvet i bakgrunnen, sier Håkonsen som forteller at det kan ha vært litt uklarheter med tanke på hvem som var finansieringskilden.

Ingen medvirkning av Buskerudbyen

Forpliktelsene i Buskerudbyen er ikke direkte medvirkende til at de omtalte tiltakene er blitt gjennomført, kan Håkonsen fortelle.

– Men i vurderingen av om kantstopp skal benyttes eller ikke, så legger vegvesenet til grunn det samme resonnementet som brukes til å vurdere tiltak i Buskerudbyen, sier Håkonsen.

– Det kan sies at tiltakene er i Buskerudbyens ånd, sier Håkonsen.

– Det kan sies at tiltakene er i Buskerudbyens ånd

Statens vegvesen påpeker at etablering av kantstopp er gjennomført på mange holdeplasser  på kommunale veier i Drammen og på fylkesveinettet i de senere årene.

Trafikkfarlig

– Fører ikke endringen av busslommer til trafikkfarlige resultater i forbindelse med av- og påstigning og forbikjøring? spør Kierulf.

– Statens vegvesen mener av- og påstigning blir tryggere. Det blir mindre problemer mellom busspassasjerer og syklister. Det blir større bussholdeplassareal å vente på, sier Håkonsen.

Det er ikke lagt til rette for at biler skal kjøre forbi bussene og Håkonsen mener det er opp til hver enkelt sjåfør å bedømme om det er sikkert nok å kjøre forbi. 

Tidligere stod bussen bare halvveis ute av veien og da kunne biler lettere kjøre forbi. Håkonsen karakteriserer det som trafikkfarlig.

– Nå står bussene i veibanen så biler kan ikke kjøre forbi, dermed blir det ingen farlig forbikjøring, sier han.

LES MER: Fjerning av busslommer setter sinnene i kok hos bilistene

Kantstopp eller lommer? 

– Vil Statens vegvesen tilbakeføre busslommene fra kantstopp til lommer? spør Kierulf, som siste spørsmål.

De tre bussholdeplassene det har vært snakk om har delvis kantstopp og delvis busslomme. Dette skapte uklare grenser mellom ulike trafikkantgrupper.

– Dersom holdeplassen skal tilbakeføres tilrår Statens vegvesen ikke at kantstopp tilbakeføres til sin tidligere situasjon, men opparbeides som fullverdige busslommer for å imøtekomme krav om universiell utforming og trafikksikkerhet, sier Håkonsen.

Opparbeiding av fullverdige busslommer vil medføre et større arealingrep og investeringer i forhold til kantstopp. For å oppnå nok areal kan man måtte flytte en eller flere holdeplasser til andre steder langs Konnerudgata, som igjen kan få konsekvenser for kryssningssteder og adkomstmuligheter til bussholdeplassene.

– Fullverdige busslommer vil også medføre at det må vurderes fartshumper for at fartsgrensen skal opprettholdes, sier Håkonsen.

LES OGSÅ: Dette kan bli Drammen i 2036

Les flere nyheter fra Drammen på dt.no