Var statsløse - kan se fremover

De bodde på et kummerlig rom på Filippinene, var på stadig jakt etter mat, hadde ingen trygghet, ingen rettigheter og var uønsket. Faren Minh var vietnamesisk flyktning som aldri ble godtatt som en del av befolkningen på Filippinene. Familien led samme skjebne. De var statsløse - sultne, og fortvilet. Og det var 2000 av dem.
I Norge ble gruppen kalt søppelfylling-flyktningene da deres uverdige historie ble kjent. Rett før jul i 2004 vedtok Stortinget, etter store diskusjoner og presseoppslag å tilby 98 statsløse vietnamesere opphold i Norge på humanitært grunnlag. Det var et ekstraordinært tiltak ved siden av annen flyktningpolitikk.
Nå har de første landet. På Loesmoen i Hokksund kan familien Huynh forsiktig dra på smilebåndet. De er reddet.

KAMP. Far Minh Duc Huynh (38) svelger en klump i halsen, titter bort på sin kjære kone Josefina (26), og barna som lykkelig leker på gulvet. De blar storøyde i norsk reklame som har havnet i postkassen, smiler og peker. Dagen før var de ute og kjøpte klær.
Eldstejenta Khaila Claire (7) kan allerede telle til ti på norsk. Hun har begynt på norsk skole. Søsteren Minhche (5) bare smiler. Det gjør også broren Philviet (2). De synes alt er rart og annerledes. Men de har det bra. Endelig.
-Det var alltid en kamp for å få tak i mat til familien. Vi hadde ikke rett til bruke lege eller sykehus, og var livredde for sykdom, sier far Minh.
Han solgte klær og sko på gaten. Ikke alltid hadde han nok penger til å kjøpe mat.

KRIG. -Det føles trygt nå. Jeg hadde aldri hørt om Norge. Men før vi reiste fikk vi høre at det var kaldt her. Det skal vi klare, sier han.
16 år gammel ble han sendt i skuddlinjene i Kambodsja. Tre og et halvt år etter kom han hjem til en fattig og umulig tilværelse i Vietnam. Kosten besto av ris og grønnsaker.
Han valgte å flykte, og reiste fra foreldre og søsken. Siden har han ikke sett dem. Foreldrene er døde, den ene broren likeså.
Minh Duc Huynh kom seg med på en båt til Filippinene. Han flyktet fra elendigheten. I fem døgn var de på åpent hav. Uten mat og med kun små rasjoner med vann. De kom fram.
Men livet ble ikke bedre. Bortsett fra at han etter noen år traff kona, og stiftet familie.

USIKRE. I 17 år skulle han bli værende som statsløs og uønsket på Filippinene.
-Hver dag var en kamp. En kamp for å overleve, sier han.
Derfor føles det som en ualminnelig god følelse å være ønsket. 21. juni landet de i Norge. Og ble kjørt rett til Loesmoen og Øvre Eiker.
-Familien var ikke innom noe mottak. De var usikre, skjelvende og avventende. Nå ser de ut til å roe seg, sier flyktningekontaktene Magda og Arne Eide. De har brukt mye tid til å hjelpe familien på plass.

PHILVIET. -Familien hadde lite klær, og absolutt alt var nytt for dem, sier Magda Eide.
Far Minh går nå på norskkurs. Hans høyeste ønske er å få seg jobb her i landet, og forsørge sin egen familie.
-Det bor mange gode folk i Norge, sier han.
Og flere skal det bli. I oktober venter familien sitt fjerde barn. Vi tør tippe at barnet får et norskinspirert navn.


Før vi reiste, fikk vi høre at det var kaldt her. Det skal vi klare.
Minh Duc Huynh