Valget 09: Alt om Trond Helleland

Han ville i alle fall ikke vært riksvei 23, veien alle krangler om, en vei som bare slutter. Nei, Trond Helleland, Høyres mann i transport- og kommunikasjon, ville nok vært et skikkelig stykke vei.

Men rushtidene kommer han ikke utenom. Med to små guttebasser i barnehage og mor og far på Stortinget, går det heftig for seg morgen og ettermiddag. Og gjerne litt utenom det også.

- Men vi har ikke kommet for sent i barnehagen ennå, fastslår pendlerfar Trond Helleland og smiler.

Frodig hage

Han har akkurat kjørt den blå Volvoen (en V70, modell???) inn foran huset i Strømsåsen, fikset to espresso og to glass vann.

Han har hilst på familiens filippinske au pair i forbifarten, og dratt en hånd gjennom det som tidligere var en nokså sid lugg. Nå er det kort, litt grått i tinningen, men han har fortsatt denne gutteaktige fremtoningen, en del av den joviale Trond Helleland-innpakningen.

Alment godt likt, med et avslappet forhold til de uviktige tingenes tilstand, enten det nå er mote, journalister eller hagestell.

Han unnskylder den gulnede, spede plengangen. Han får ikke gresset til å gro, sier han.

Men hagen er frodig allikevel. Racerbilen Lynet McQueen finnes i mer enn én utgave. Sand. Hjullastere. Gravemaskiner. Mens eldste sønn Helleland dimmer fra militæret denne sommeren, sier det fortsatt brom brom i sandkassen hjemme. Trond H er småbarnspappa for andre omgang i livet. Så det går i politikk og barn.

- Det blir ikke tid til så mye annet, for å si det sånn.

LES OGSÅ: Hvorfor skal Buskerud stemme på deg, Trond Helleland?

Kvalme veier

Telleverket stopper i dag på 11 år og 282 dager som stortingsmann.

Fire år i familie- og kulturkomiteen, fire år som leder av justiskomiteen og nå fire år som Høyres talsperson i transport- og kommunikasjonskomiteen.

Og selv om justispolitikk var mer enn spennende, er det mye samferdsel i livet til Trond Helleland.

Vi spoler tilbake til første, tydelige barndomsminne. Trond bor på Tonsenhagen i Oslo. Han er fire eller fem år. Han har en kamerat, den kameraten har en far og den faren er bussjåfør.

- Jeg tror ikke jeg sa fra til noen... det var litt annerledes den gangen. Tonsenhagen var endestasjon og vi fikk bli med på hele runden.

To små gutter ute på livets første eventyr, humper og dumper gjennom byen på en buss, ut til Fornebu og hjem igjen.

Det er ikke alle ferdaminnene til Trond H som er like rike på eventyr. Kjøreturene fra Oslobyen og hjem til Ål, eller til bestemor og bestefar i Hardanger, var mer for utholdenhetsprøver å regne.

- Vi synes kanskje standarden på veiene er dårlige nå, men den gangen... den gangen var du heldig hvis du kom til Krøderen uten å ha spydd.

En jul ringte bestemor på Ål alle lensmennene fra Ål til Drammen for å spørre etter barn og barnebarn. Det var snøstorm. Familien Helleland, to store og to små, måtte overnatte på Flå.

- Vi skulle til Ål og måtte overnatte på Flå. Det sier litt!

Leksikonfamilien

Det var ikke veistandarden som vekket politikeren Trond Helleland. Det var Europa. Han mener selv å ha vært EF-tilhenger (nå EU) allerede i sjuårsalderen.

- Noen familier kan mye om fiske og biler. Vi kan mye om politikk, sier han selv.

Far, Johannes Helleland, passet på at leksikon ikke bare var en prydrygg i bokhylla.

- Hvis jeg lurte på noe, sa far min: «Kan du ikke slå opp i leksikon?». Hvis jeg ikke gjorde det, gjorde han det. Spørsmål om fakta sto ikke ubesvarte hjemme hos oss.

Her har du sannsynligvis noe av forklaringen på at Trond H er irriterende uslåelig i quizsammenheng. For en tid siden dunket laget hans barndomsvennene til kona Linda så ettertrykkelig ned i Klæbustøvlene at de i ren frustrasjon beklaget seg over hans eldre årgang:

- Du er for gammel, sa de!

Spørrekonkurranser kan være inngangsporten til mye moro. Det er stort å være sju år og vinne spørrekonkurransen i klassen og få en debatt på NRK Skolefjernsynet i premie. Og til debattleder Guro Rustad argumenterte sju-åringen Trond Helleland for en mer miljøvennlig bilpark.

Samferdselsmannen humrer og bekrefter:

- Jeg ville ha flere elektriske biler på veiene.

Gift med høyre

Trond H giftet seg tidlig med Høyre.

I dobbel forstand. Minst. Men selv om onkel Hallgrim Berg var en markant høyremann, mener Trond H at dåpsattesten hans ikke hadde Høyrestempelet.

Oldefar var venstrehøvding i Hardanger. Hans portrett henger på Stortinget, ved kantina. Pappa Helleland var venstremann en gang i tiden, i alle fall til det skjebnesvangre europaåret 1972. Trond Helleland selv ble trukket til Høyre av den kalde krigen. På åttitallet. Da verden var svartere og hvitere enn i dag.

- Valgfriheten tiltalte meg. Og så var det skjebnekampen mellom kommunisme og kapitalisme. Jeg var en av de første i Norge som beundret Ronald Reagan.

17 år gammel skrev han seg inn i partiet. Resten er historie. EN rask skanning av Trond Hs CV forteller mye. Og når vi snakker om ekteskap...

- Ja, jeg møtte min første kone i Unge Høyre. Hun er vara og møter i bystyret i Drammen nå. Og når den eldste sønnen min, Tor Johannes, dimmer nå på søndag, er han tilbake i bystyret etter permisjon.

Og så er det selvsagt hans nåværende ektefelle, Linda Cathrine Hofstad Helleland. Hun er Sør-Trøndelags førstekandidat til Stortinget og Høyres kvinnepolitiske talskvinne. Det blir mye politikk, ikke til å nekte for det. Det kan fort bli tre Høyremenn etter Trond Helleland.

- Eldstemann, Tor Johannes, tilbrakte mye tid på møter da han var liten gutt. En gang var han med på et møte i fylkestinget, og han fikk utdelt noen blyanter og litt papir som han kunne tegne på. Øverst på arket sto logoen til Buskerud fylkeskommune, bjørnen. Tor Johannes pekte på den og sa: «Møte!». Det var et av de aller første ordene han sa...

Impulser

Et blått liv til tross, Trond Helleland sverger på at han får enkelte impulser utenfra. På pappakveld i barnehagen. På gatefest. På en lørdag kveld når herr Hansen et sted i Drammen by har fått over 1,5 i promille og vil si representanten noen sannhetens ord.

- Det er en myte at politikere ikke har kontakt med vanlige folk. Den politiske hverdagen består i å møte vanlige folk, sier Trond H.

Han er dessuten ofte en vanlig mann selv. En vanlig far som ringer sykehuset midt på natten fordi yngstemann har alvorlig astma. Da ringer han ikke Bjarne Håkon Hanssen.

- Nei, jeg har bare møtt opp og fått god behandling, jeg, sier Trond Helleland.

LES OGSÅ: Tre om Trond

En drøm

Telefonen durer. Det er fra Høyres kontor. Og nå er det ferie, og det er tusen ting det endelig er blitt tid til å gjøre. Men ikke alt. Spør bare tenorsaksofonen som står og støver ned i kjelleren, eller billettkontrolløren på Marienlyst. Eller vennene som ikke har sett Trond siden i fjor.

- Jeg er egentlig veldig sosial, skjønner du. Jeg har en drøm...

Han vil gjerne fylle hagen med venner, lage god mat og være hobby-DJ for dem. Som han var på åttitallet en gang.

Hvis du da tok en tur på diskoen på Per's Hotel på Gol og kastet deg ut på dansegulvet, var du i Trond Hellelands makt. Kanskje han spilte Saturday Night Fever. Han sto bak miksepulten med blekede olabukser, Lacoste t-skjorte og en «lugg som bare hang der», og hadde det alle tiders.

- Det er den morsomste jobben jeg har hatt, sier Trond og sender et takknemlig blikk i retning åttitallet.

Men telefonen durer igjen, og han er tilbake i virkelighetens verden. En gressplen som roper på vann. En snekker som skal komme. En valgkamp. Et møte i Brussel.

- Vet du hva jeg gjorde i går?

Trond Helleland smiler skjevt og beskjemmet.

- Jeg skiftet vinterdekk på bilen. Altså jeg skiftet fra vinterdekk til sommerdekk.

Følg Trond Helleland