Ut å telle hester

DRAMMENSREGIONEN: En, to, tre ... Teller vi hestene på Skibrekk Gård i Øvre Eiker, kommer vi til 16 dyr. Anne Kristine Lyngås Kvale eier to, låner to og leier ut stallplass til resten. På gården møter vi prosjektleder for hestetellingen Gry Løberg i Rådet for Drammensregionen, og hun noterer seg antallet bak øret.

De siste dagene har Løberg sendt ut flere hundre e-poster til hesteeiere i Drammensregionen. Hun ber dem oppgi hvor mange hester de har. Men det kan være mange som ikke står på listen hennes. Nå håper hun at alle som har hest vil ta kontakt. Vrinsker de, skal de med, om de er turkamerater, sprangtalenter eller terapihester.

LES OGSÅ: Hest over brua vil koste fire skilling

Det ble foretatt en telling i 2009, men tallene fra den gang er feil, mener Løberg.

– Vi fikk for eksempel svar fra 18 hesteeiere i Røyken. På min oversikt over hesteeiere nå er det tre ganger så mange, forteller hun.

Skattefradrag

– Hestetellingen skal synliggjøre hestenæringens omfang og betydning, forteller Løberg.

Hest som næring må tas på alvor. Rammebetingelsene må bedres, mener Løberg.

På Skibrekk gård har de en variert næringsvirksomhet. De leier ut stallplasser, driver skogen, har besøksvirksomhet og «grønn omsorg» på gården. Sistnevnte er et tilbud til ungdomsskoleelever i Øvre Eiker.

LES OGSÅ: På kanefart med gammel traver

Viktig del av landbruket

Hest er blitt en viktig del av landbruket, for å opprettholde gårder, kulturlandskap og beiteområder, ifølge Løberg og Lyngås Kvale.

– Hesten står med en hov i landbruket og tre høver utenfor, sier hun.

Løberg forteller videre at for eksempel travsporten sliter med å registrere seg som næring. Det betyr igjen at de ikke trenger kvitteringer når de handler varer, noe som kan føre til at enkelte kan handle svart.

LES OGSÅ: Nytt liv til syke hester

I tillegg til næring, er hesten en viktig del av idrettslivet, mener Løberg videre. Likevel har den ikke fått samme posisjon som andre idretter.

– Enkelte kommuner synes hest er plagsomt. Mens det er helt normalt å bygge fotballbaner, som til og med finansieres av kommunene, må man finansiere ridebaner selv, sier hun.

Rådet for Drammensregionen vil styrke hestens posisjon i landbruket. Da er det viktig å vite hvor mange dyr som finnes i området vårt. Løberg understreker at det kun er hun som vil ha tilgang på råmaterialet, hvor man kan se hvem som eier hvor mange hester. Når tallene presenteres, blir det en samlet sum. Oppfordringen fra Løberg er klar. Gå ut og tell hester, og gi henne antallet.

SE OGSÅ: Hestesykehus i Krødsherad

Mangler register

Stambokfører ved Norsk Hestesenter Solveig Wisløff antar at det finnes rundt 60.000 hester i Norge, men siden det ikke finnes et register på hvor mange dyr som faktisk finnes, kan det være store feil i tallet.

Wisløff synes det er synd hestenæringen ikke får like mye tilskudd som andre deler av landbruket i Norge.

– For at hest skal bli en større næring i Norge er man nødt til å endre holdningene til folk når det gjelder hest. Folk har lite respekt for hest, mener hun.

– Hest er en utbredt hobby i Norge i dag, men det er gode muligheter for at det kan bli en større næring enn den er i dag, mener Wisløff.

Hun begrunner det med at markedet for disse dyrene er stort. Wisløff tror både seriøsiteten og populariteten ville ha økt dersom man hadde hatt bedre systemer for registrering.