Under kniven på kjøkkenbenken med Dyrlegen Rett Hjem

Veterinær Espen Slotsvik fra Drammen er i full sving, dypt konsentrert, på kjøkkenet hjemme hos Silje Stenersen i Hokksund.

Dyrebeskyttelsen kapret nylig Silje som fostermor for to trengende hannkaniner.

La oss presentere Smule og Gunnar, som i dag får sitt liv fullstendig snudd på hodet.

Dyrebeskyttelsen forlanger nemlig at det tas affære; kaniner i fosterhjem skal kastreres, og Dyrlegen Rett Hjem gjør jobben.

Så her ligger Gunnar som et slakt på kjøkkenbenken, med åpne øyne, men tomt blikk, slappe ører og tenna på tørk. Han aner heldigvis ikke hva som foregår der nede mellom beina hans!

Lett på labben

Espen har bedøvet og barbert. Han har på seg hodelykt og et heldekkende plastforkle.

Små, bløte hårdotter type kanin danser på gulvet, og det damper fra en kjele på Siljes komfyr; operasjonsinstrumentene steriliseres.

– Å kastrere er til dyrets beste, forsikrer Espen Slotsvik når vi rynker på nesen over den forestående brutale atferd.

– De blir roligere, og de blir ikke så mange! Dessuten er dyr i fosterhjem lettere å omplassere hvis de er kastrert, nettopp fordi de er rolige.

Veterinæren løfter en labb og klyper. Gunnars dype søvn er visst ikke så dyp likevel, for den slappe kaninskrotten rykker til.

Her må det brukes sterkere lut. Litt mer bedøvelse, takk.

– Sånn lille Gunnar. Da begynner vi så smått, sier Espen Slotsvik og løfter kniven.

Trygghet og hjemmekos

Å kastrere kaniner er en større utfordring enn å kastrere katter, for kaninhuden er så ekstremt tynn. Her må Espen være ekstra forsiktig og lett på labben.

– Etterpå kommer han bare til å kjenne seg litt øm. Han skal få smertestillende, sier Espen omsorgsfullt, før han pakker Gunnar varsomt inn i varme frottéhåndklær og legger ham til oppvåkning på en skinnfell i sofaen.

Arbeidsmiljøet for denne veterinæren er et stuebord, et badegulv eller en kjøkkenbenk.

– Jeg kan jobbe nesten hvor som helst, jeg, smiler Espen Slotsvik.

Det særeste han har gjort, tror han, er å sterilisere en katt på vaskemaskinen.

Man tager hva man haver i rett-hjem-bransjen...

– Hjemme hos seg selv er både dyr og eiere trygge og rolige. Jeg jobber som regel i en hyggelig atmosfære, og dét har sine fordeler. Spesielt hvis et dyr skal avlives, betyr det mye for eierne at de kan være hjemme. Da er det lettere å vise sin sorg, sier Espen.

Ti testikler i søpla

Espen Slotsvik tenkte kreativt og etablerte Dyrlegen Rett Hjem for snart fem år siden.

Da var han nyutdannet veterinær i et vanskelig arbeidsmarked.

– Det funker, sier han og er stolt over å ha skapt sin egen arbeidsplass.

Han lever ikke ene og alene av denne businessen ennå, og sper på levebrødet med noen vakter i psykiatrien.

Men hverdagen er mest telefon, GPS, koffert og kontor i bilen.

Han er mye på farten, sent og tidlig, med hele østlandsområdet som operasjonsstue, bokstavelig talt.

Han avliver, kastrerer og klipper klør, vaksinerer og steriliserer.

Denne dagen setter han helt vanlige spor etter seg og arbeidsinnsatsen; ti testikler i søpla.

Og midt imellom fjernet Espen litt øremidd her og satte et par vaksiner der.

– Det er fint å ha fleksible arbeidsdager og å være sin egen sjef, synes han.

EN AV GUTTA.

Hos Hilde Storli på Pukerud er det litt lurveleven i dag.

Hilde har sju katter. Tre av dem skal under kniven denne ettermiddagen.

– De merker nok at noe er på gang, sier Hilde, som må lete høyt og lavt etter svarte Emil. Han har stukket seg vekk og drømmer om å unnslippe.

Den navnløse sover allerede de uskyldiges søvn midt på stuebordet, mens Tassen svimer hit og dit i en kommende narkose på parketten.

Så kaster han opp og segner om.

– Skal vi se da, om det er noen baller her, sier Espen.

Og bare noen snitt senere:

– Greit, kamerat. Da er vi ferdige!

Så bærer han enda et slapt katteskinn i håndkle inn på det varme badegulvet.

Der ligger Navnløs og Emil fredfullt fra før. Det ser ut som de smiler... l