Tøft for KrF-politiker å stå fram som homofil

Hanne Marie Pedersen-Eriksen er KrF-politiker og studerer til å bli prest. Under høstens valgkamp sto hun åpent fram som homofil.

Hun er konservativ i verdisynet sitt, og mener at homofile ikke bør få adoptere eller få assistert befruktning. Heller ikke kirkevielse ligger hennes hjerte nær.

– Jeg håper jo at jeg får en kjæreste en dag, men da kan vi heller bli samboere, smiler hun.

Da Hanne Marie skulle fortelle til foreldrene at hun var lesbisk, tenkte hun «nå er livet mitt som brud og mor gått rett i dass for dem».

Noen mennesker mener at hun lever i synd. Andre at hun ikke skal være aktiv i politikken.

– Flere har sagt det direkte til meg, andre har sagt det fra talerstolen eller gjennom mailer.

Er ikke bitter

Hun er ikke bitter eller rasende av den grunn. Det hjelper ingenting.

– Noen ganger når jeg setter meg i bilen på vei hjem fra et møte eller sånn, hender det at jeg er så sint, så sint. Men som regel så går det greit. For jeg er jo den jeg er – så er det opp til andre hvordan de vil ta det.

Folk tolker skriften på sin måte, så får jeg tolke den på min. Vi er i hvert fall enige om at Jesus er verdens frelser, dermed møtes vi i hvert fall på halvveien, sier hun og ler.

Det var først da hun begynte på Menighetsfakultetet at tankene på, at hun var mer tiltrukket av sitt eget kjønn enn det motsatte kjønn, begynte å presse på.

– Vanskelig å si ordet lesbisk

– En stund var jeg fryktelig forvirret. Forrige høst handlet nesten bare om «er jeg... eller er jeg det ikke...». Jeg gikk igjennom alle faser av fortvilelse og fornektelse, og hadde veldig vanskelig for å si ordet lesbisk om meg selv. Jeg satt ofte på trikken og kjente på egne følelser når jeg så menn og kvinner rundt meg, og så sakte, men sikkert begynte jeg å bli komfortabel med situasjonen:

Jeg er lesbisk.

Hanne Marie fant en voksenperson på Menighetsfakultetet som hun kunne prate med.

– Hun var en lærer som fanget opp noe jeg hadde skrevet i en mail og skjønte min fortvilelse. Hun har selv en søster som er lesbisk og har støttet og hjulpet meg mye i prosessen.

Naturlig å si det

Etter hvert ble det naturlig å skulle fortelle det til noen nære venninner, selv om det føltes som hun innkalte til sin egen begravelse.

Etter en stund ble det også naturlig å si det til familien. Venninnene gikk greit, men det var verre med mamma og pappa. Hanne Marie grudde seg voldsomt.

– Jeg hadde planlagt det flere ganger uten at jeg hadde klart å åpne munnen, men så en dag så bare smalt det ut av meg. Det gikk bra – det var ingen som døde, de tok det kjempefint. Selv om det var vondt å fortelle dem at mitt liv som brud og mor plutselig var gått i dass.

Fryktet at hun måtte gi seg

Også partiet skulle informeres. Sammen med noen nære partikolleger i ungdomspartiet, planla hun hvordan dette skulle sies til folk som Dagfinn Høybråten.

– Jeg hadde bestemt meg for at hvis det blir for mye motstand, så måtte jeg gi meg, men det hadde vært et sårt tap.

– Hvordan tok Dagfinn Høybråten det?

– Jeg var ikke der da han ble informert, men han har uttalt til media før at legning ikke har noe å si for folk som vil engasjere seg i politikken.

Hanne Maries komme ut-råd:

1. Se deg rundt og vær ærlig med deg selv. Hvem er du tiltrukket av.

2. Finn en voksenperson du kan stole på og som du kan prate med.

3. Ta det rolig og ikke stress.

4. Vær forberedt på at du kan få noen ekle reaksjoner, men husk, du dør ikke av det.