MIDT IMELLOM. Elever ved Søndre Modum ungdomsskole er med i et prosjekt de kaller "midt imellom" der elever som har opplevd at foreldrene har skilt lag møtes og snakker sammen. Tre av de åtte i gruppen er Veronica Olsen Holth (foran fra venstre), Mari Grøsland og Marthe Dalen. De synes det er flott å være med i en slik gruppe. Bak ser vi lærer Inger-Lise Granli Skøien (til v.) og helsesøster Hanne Mjølid Braathen som leder prosjektet. FOTO: SVEN-ERIK RØED

Kjøp bilde

Tøft å stå "midt imellom"

Det er tungt å være barn når mor og far skiller lag. På Søndre Modum ungdomsskole vil mange ungdommer være med i gruppen "midt imellom".

Annonse

ÅTTE JENTER I EN SOFA. Det går litt enklere å snakke om skilsmissen til foreldrene når alle er i samme båt. FOTO: SVEN-ERIK RØED.

Kjøp bilde
Annonse

Åtte jenter i en sofa. På bordet litt kjeks, te og kakao. Alle går i tiendeklasse og alle har en skilsmissehistorie å fortelle om. Sammen med lærer Inger-Lise Granli Skøien og helsesøster Hanne Mjølid Braathen skal de sette ord på følelsene. Det vonde som dukket opp etter at mamma og pappa sa ordene "det er noe vi må snakke med dere om..." skal bearbeides.

TRIST STATISTIKK. Det er snart like mange skilsmissebarn som "ekteskapsbarn" her til lands.
Marthe Dalen, Mari Grøsland og Veronica Olsen Holth synes det er fint å ha noen i samme situasjon å snakke med. "Et fristed der du kan vrenge sjelen di."
Pågangen for å være med "midt imellom" er stor. Og det startet for tre år siden. Etter mange samtaler med barn som slet, fant Inger-Lise Granli Skøien og Hanne Mjølid Braathen ut at fellesnevneren ofte kunne brytes ned til ett ord: skilsmisse.
–Vi var litt usikre på hvor mange som ville delta. Vi trodde det kunne bli vanskelig å få mange nok med. Men der tok vi grundig feil. Pågangen er stor og de siste tre årene har vi kjørt to grupper hvert år – en på høsten og en på våren. Hver gruppe møtes seks ganger. Foreldrene informeres og vi sender hjem vårt "midt-i-mellom-maifest". Det er ofte en skikkelig tankevekker for foreldrene, sier helsesøster Hanne Mjølid Braathen.

HVORFOR. De er 15-16 år og alle har noe å fortelle. Inger-Lise Granli Skøien spør om de har opplevd noe hyggelig siden forrige samling. Litt nervøs mumling, men jo da det har jo skjedd spennende og hyggelige ting denne uken også. En jente har hatt en flott øving med bandet, en har begynt på håndball igjen, mens en tredje har hatt et veldig hyggelig besøk av venninnen som sitter ved siden av. Og vips så kan venninnen også bekrefte at jo visst var det hyggelig. Veldig hyggelig faktisk.
–Hva er det som fører til brudd vil Inger-Lise Granli Skøien vite.
Hun vil gjerne at jentene setter ord på det. Og etter litt kommer det ett ord:
Penger.
At pappa vil kjøpe ting mamma mener de ikke har råd til. Og når først en tør si noe kommer de andre etter:
–Krangling. sjalusi, utroskap, at de er blitt mer glad i en annen og at den ene må gjøre alt hjemme.
–Hvilken årsak til brudd tror dere skaper mest bråk da, spør Inger-Lise.
–Utroskap, er det unisone svaret rundt bordet.
Det er bedre at de sier at de er blitt glad i noen andre, enn at de er utro. Å være utro er skikkelig dårlig gjort, legger de til.

TAR IKKE PARTI. Jentene forteller at de synes det er vanskelig å ta parti og at det er vondt når voksne snakker nedsettende om den andre i barnas påhør. At pappa kan slenge ut av seg "det får du spørre morra di om", i stedet for å si "kanskje du kan snakke med mamma om dette."
–De voksne skiller lag og snart er mange av dem inne i et nytt forhold, der kanskje den nye partneren også har barn fra før. Ofte kan det bli en salig blanding. Vi ved skolen skal ikke fordømme noen, men hjelpe elevene til å takle foreldrenes brudd. Det er mange årsaker til at foreldre går fra hverandre. Men samtidig er det viktig å minne foreldrene om at deres skilsmisse kan være en stor belastning for ungene. Vi håper opplegget ved skolen kan hjelpe dem med å bearbeide dette, og samtidig at vi gir foreldrene noen aha-opplevelser om at det slett ikke er uproblematisk når mamma og pappa går fra hverandre, avslutter Inger-Lise Granli Skøien.


 
comments powered by Disqus

Bli venn med Drammens Tidende på Facebook: