KLOKKEN 04.15: Fotografen har fanget inn teaterbrannen fra gateplan.
Kjøp bildeTeaterbrannen som satte fart på byen
UTBRENT: Dagen derpå. Bare veggene er igjen av teaterbygningen.
Kjøp bilde
TÅRENE RANT: Midt i natten – midt i brannen. Tårene rant da Terje Aass og Turid Wickstrand Iversen fikk orientering om brannens forløp av daværende brannsjef Gunnar Sønsteby.
Kjøp bilde
EKSTRAUTGAVE: Drammens Tidendes fire sider om teaterbrannen var på gata ved 12.00-tiden samme dag. «TRAGEDIEN» står det med krigstyper på forsiden – et ord som ga uttrykk for hva alle følte denne drammensnatten som vil bli husket i minst 100 år.
Kjøp bildeDET SKJEDDE OGSÅ:
- Strømsgodset tapte cupfinalen mot Bodø Glimt med 2–0. Samme år rykker Godset opp til 1. divisjon igjen.
- Drammen kommunes byggeskikkpris ble første gang delt ut i 1993.
- Betzy Kjelsberg som blant annet opprettet Drammen Kvinnesaksforening, husmorskole, Drammen Kvinneråd og visstnok var byens første kvinnelige syklist, blir hedret med frimerke.
- Drammens Turnforenings RS-troppen blir norgesmestere.
- Festivalstiftelsen Drammen ble etablert i 1993 av Byen Vår Drammen, Drammen Røde Kors og Drammen kommune.
- Drammens Tidende blir dagen før teaterbrannen solgt ut av Lychefamilien til konsernet Orkla Media.
DRAMMEN: Flammehavet ved Gamle Kirkeplass 10. desember 1993 var en tragedie. Men byens befolkning snudde tragedien til suksess.
Byen hadde noe på gang i begynnelsen av 90-årene. Kloakkrammeplanen som skulle rense Drammenselva var i full gang. Idékonkurransen «Drømmen om Drammen» hadde gitt en del føringer på hvordan en moderne by skulle utvikle seg.
Men det var teaterbrannen som satte fart i planer og befolkningens dugnadsånd. At Teateret skulle bygges opp igjen ble sagt allerede samme morgen som flammene fremdeles slikket opp etter de gamle murene.
En ufyselig vinternatt
Alle husker hvor man var «når Brå brakk staven». La oss bli litt personlig å si at jeg vet hvor jeg var når Teateret brant. Jeg var til stede. Her er min beretning om det forrige århundrets største brann som rørte ved alle byhjerter.
10. desember 1993 var en kald, ufyselig vinternatt kun varmet opp av et gigantisk bål midt i bykjernen. Flammene slikket opp over gesimsen på den utrolig flotte bygningen. Gule blafrende ildtunger i alle vinduer.
Teatret var ikke til å redde. Ilden hadde for godt tak i gamle svingete baktrapper, i flere tiårs støv og lort, i knusktørre kulisser.
Natteravner, teaterfolk og andre som vil se, oppleve, er utrøstelig sjokkert. Det gråtes åpenlyst på hjørnet av Gamle Kirkeplass og Øvre Storgate. Landets flotteste teaterbygning har gått tapt.
«Nasjonal tragedie»
Bryggeridirektør og teatervenn Terje Aass kom. Han stirret med tunge øyne ut i natten sammen med ordfører Turid Wickstrand Iversen.
- Vi får håpe fasaden holder slik at den kan danne rammen rundt et nytt teater, sier Aass.
- Dette er en nasjonal tragedie, sa ordfører Wickstrand Iversen.
Ti år etter brannen møtte jeg både Terje Aass og tidligere Turid ordfører Wickstrand Iversen på samme hjørne:
«Viktig beslutning»
– Jeg kommer aldri til å glemme styremøtet i Drammens Teater samme dag mens det ennå røyk fra teaterruinene, sa Terje Aass.
«Vi bygger det opp igjen som det var», var beslutningen. Kanskje en av de viktigste beslutninger i byens kulturelle historie.
– Det var positivt at Teatrets styre med en gang besluttet en gjenreising. Det startet en prosess, en iver, en dugnadsånd i Drammen. Teatret skulle vi ha igjen så fort det lar seg gjøre, sa Wickstrand Iversen.
– Og vi klarte det, repliserer Aass. – Jeg tror aldri at Drammen uten gode forbindelser, forsikringsselskap og hjelpere hadde klart å vri ut 150 millioner kroner til kulturen i byen, sier bryggerisjefen.
Et vendepunkt
Teaterets oppbygging ble et vendepunkt for kulturen i byen. Samtidig fikk de nærliggende områder øynene opp for skatten Drammens Teater. Hele dugnadsånden som teaterbrannen tente, smittet over på drammenserne og fikk andre prosjekter i byen på skinner.
- Byen kom på en måte ut av dvalen og så plutselig fremover, satset på nye prosjekter, sa Wickstrand Iversen og fortsatte:
– Jeg vil hevde at brannen fikk fart på byutviklingen. Vi hadde i tiåret før tatt elven tilbake. Brannen var starten på utviklingen av sentrum.
Terje Aass var ikke i tvil om at teaterbrannen også tente en nasjonal ild.
Hvordan det gikk vet vi i dag. Drammens Teater ble gjenåpnet i «gammel» prakt bare et par år etter brannen og har siden vært byens kulturelle sentrum.
Raner gjemte seg på toalettet
En maskert raner fikk med seg 1,2 millioner kroner fra Drammensbankens filial på Gulskogen-senteret.
Raneren kom seg inn gjennom et vindu og gjemte seg på et toalett. Der satt han rolig og ventet til den kvinnelige bankfunksjonæren kom på jobb.
Med våpen truet han henne til å åpne filialens pengeskap, og forsvant etterpå sporløst til fots fra senteret. I løpet av natten utløste han innbruddsalarmen i banken to ganger og lurte både politi og vaktselskap til å tro det var falsk alarm.
Ranet, som aldri er oppklart, var den gang i 1993 det største i Drammens-distriktet siden Martin Pedersen ranet Norges Banks filial i Drammen for 10 millioner kroner i kontanter og sjekker 19. mai 1980.
Neste uke: 1994: Teaterpyromanen ble tatt. Det var OL på Lillehammer og Glenn Solberg fra DHK blir årets idrettsutøver i Buskerud.
