TRANGT NÅLØYE: – En gjengs oppfatning blant våre kontakter er at det er lettere å få støtte til å male en låvevegg enn til innovasjon, sier Flemming Wagner.
Kjøp bildeTaper mot distriktene
Gode ideer har større sjanse for å bli belønnet hvis de oppstår i Hallingdal enn i Drammen.
BUSKERUD: I fjor startet Flemming Wagner bedriften OpenC, som et slags svar på det han mener er et byråkratisk og komplisert støttesystem gjennom Innovasjon Norge.
– En gjengs oppfatning blant våre kontakter er at det er lettere å få støtte til å male en låvevegg enn til innovasjon, sier Wagner, som altså satser på en rådgivningsmodell for virksomheter som vil ekspandere til internasjonale markeder.
Til dette prosjektet kom OpenC seg gjennom nåløyet og mottok i september 300.000 kroner i såkalt etablererstipend fra Innovasjon Norge.
Tall Drammens Tidende har fått tilgang til via Innovasjon Norge viser imidlertid at det slett ikke er noen fordel med adresse i drammensregionen dersom man skal søke om støtte til et innovasjonsprosjekt.
Distriktene best ut
Dersom man holder lånebeløp utenfor, delte Innovasjon Norge ut 378 millioner kroner i Buskerud i perioden 2005 til 2009.
Fordelt på kommuner og etter folketall, ser man at Drammen, Røyken, Hurum og Nedre Eiker kommer dårligst ut, mens særlig hallingdalskommunene og andre distriktskommuner drar i land mest støtte. Sigdal har gjennom hele perioden fått god uttelling gjennom Innovasjon Norges fordelingsmodell.
Også mellom bykommuner er forskjellene store. Mens prosjekter med tilhold i Drammen mottok 20 millioner kroner, stakk Kongsberg-baserte næringer av med hele 45 millioner i perioden. Dette er den høyeste totalsummen for alle kommunene i Buskerud.
Politisk oppdrag
Innovasjon Norge har den siste tiden fått mye kritikk for sin fordelingspolitikk.
Senest i august i år påpekte Riksrevisjonen i en rapport at «en begrenset del av Innovasjon Norges støtte går til innovasjon», og at sektor-og distriktshensyn var førende for forvaltningen av virkemidler.
Direktør Tore Strømsodd i Innovasjon Norge Buskerud, bekrefter at hovedstrømmen av bidragene går til landbruk og distriktsutvikling (300 mill.). De resterende 80 millionene går til såkalte «andre tilskudd», der innovasjonsmidlene hører hjemme.
– Vi fordeler penger ut fra de politiske målsettinger som gjelder. Samtidig vil vi hevde at en god del av støtten som gis til distrikt også er innovative, uttaler Strømsodd.
– Dreper vekstkraft
Daglig leder i rådet for Drammensregionen Dankert Freilem etterlyser en ny modell som skiller mellom innovasjon og distriktsstøtte.
– Jeg forstår at vi må utvikle distriktene, men vi må ikke drepe vekstkraften i sentrale strøk der mye av morgendagens virksomheter skapes, sier han.
