Ole Martin Wetterstad er pasient, mens Sander Skjelbred og Andreas Kristiansen leker lege. Sykepleier Onisoa Tahina Andriamandimby lærer bort sine kunnskaper.

Kjøp bilde

Sykepleier for en dag

Arbeidet som sykepleier er langt mer enn å stikke sprøyter. Det lærte femteklasse på Ormåsen skole selv, da de prøvde seg som sykepleiere under forskningsdagene.

Annonse
Annonse

Onsdag ble Papirbredden klasserommet for en spent femteklasse fra Ormåsen skole. De tok turen til sykepleierstudentene for å lære mer om arbeidet på et sykehus.

- Mange barn opplever sykehuset som skremmende. Vi håper med dette å avmystifisere sykehuset litt, slik at barna føler seg trygge om de en gang må inn på et sykehus, sier Line Festvåg, høyskolelektor ved sykepleierutdannelsen.

LES MER: Forskning for nysgjerrige

Myke pasienter

Elevene skal i løpet av dagen innom fire poster. Hva skjer når et barn legges inn, forberedelse før operasjon, stell av sår og å måle blodtrykk og puls på en dukke.

- Det er mye en sykepleier må kunne, sier Veronica Aaslund Johansen (10).
- De må nok ha gode karakterer på skolen.

LES MER: Forskningsdagene enda større

I sykesengen ligger løven "Lenny". Den lille kosebamsen har fått på seg oksygenmaske og venter spent på at de ti år gamle sykepleierne skal kurere ham.
Men aller først må elevene kles i riktige klær. Det blir litt fnising når sykepleieren kommer inn med de grønne sjortene og en nettinghatt, til bruk i operasjonsstuene.
Men fnisingen tar fort slutt.

- Er det en ekte nål? En av elevene har fått med seg noe som ligner betraktelig på en sprøyte.

Heldigvis skal ingen stikkes i dag. Det er Veronica glad for.
- Jeg liker ikke de sprøytene, og kunne aldri ha satt en sprøyte på noen, sier hun og innrømmer at hun nok har litt sprøyteskrekk.

SE BILDEGALLERI: Sykepleier for en dag

Skjelettet

Et skjelett på røntgenrommet overskuer elevene.
- Jeg er litt fascinert over bena, sier Fredrik Borgersen (10).
- At de klarer å holde en hel kropp oppe. Og så er det så mange ben. Jeg vet ikke hvor mye en lege må kunne, men han må i alle fall kunne navnene på alle disse bena.

Fredrik klapper på skjelettet.
- Ja, også synes jeg det er fryktelig rart at vi har ben i hodet, sier Borgersen.

Etter opplæringen bar turen til Sykehuset Buskerud, for en omvisning på et skikkelig sykehus.

 
comments powered by Disqus

Siste nytt

Bli venn med Drammens Tidende på Facebook: