Sykler: : Bystyrepolitiker Jan Inge Aas Eidem (Bylista) bruker tog og sykkel hyppig. Han tar gjerne med sønnen Oscar (16 måneder) i barnesetet. Aas Eidem er overbevist om at køpris eller rushtidsavgift vil komme til Drammen før eller siden.
Kjøp bildeStyrer mot køpris
Ordningen er trolig på vei.
Gleder seg: : Politisk rådgiver Sigrid Brattabø Handegard (Sp) i Samferdselsdepartementet.
Kjøp bildeKøprising
Køprising eller rushtidsavgift er et virkemiddel for å redusere lokale køer og miljøproblemer.
Med en avgift på bestemte tider av døgnet, vil bilister enten velge en annen kommunikasjonsform, reisetidspunkt eller reiseruter.
I motsetning til bompenger skal køprising ikke oppnå en bestemt inntjening knyttet til et veiprosjekt. n Stockholm og London trekkes fram som vellykkede eksempler. Biltrafikken ble redusert med over 20 prosent da det ble innført der i henholdsvis 2006 og 2003.
Drammen: Derfor anser både byens politikere og samferdselsdepartementet det som veldig positivt at 32 prosent av de spurte i Drammens Tidendes egen DT-tinget åpner for muligheten om rushtidsavgift.
Samferdselsdepartementet vil at de største byene skal bruke køprising eller rushtidsavgift som det også betegnes som, for å regulere trafikken i byen. Målet er å redusere lokale kø-og miljøproblemer.
Resultatet fra undersøkelsen blir tatt spesielt godt imot i hovedstaden.
– Dette er veldig gledelig. Det sier noe om at innbyggerne i Drammen ser at det må gjøres noe både i forhold til fremkommelighet og miljø, sier politisk rådgiver Sigrid Brattabø Handegard (Sp) i Samferdselsdepartementet.
– Politikerne trenger ikke være redde for dette, sier hun til ordfører Tore Opdal Hansen og co.
LES OGSÅ: Hver 20. bil skal bort i Buskerudbyen
Må ha alternativer
En forutsetning både hun og byens politikere legger til grunn er at kollektivtilbudet, innfartsparkering og utbedret gang-og sykkelstier er på plass før man eventuelt innfører en rushtidsavgift.
– Folk må ha et godt alternativ. Først da får det en god effekt, sier hun og får støtte fra bystyrepolitiker Rune Kjeldsen (SV) i Drammen.
– Det er helt avgjørende at det er en del av en totalpakke, sier Kjeldsen som tidligere har tatt til orde for brukerbetaling fra bilistene i byen.
Han er positivt overrasket over resultatet fra undersøkelsen.
– Dette er noen flere enn SV-velgerne, sier han humoristisk.
Samtidig viser undersøkelsen at svært få er innstilt på å betale bompenger i byen. Kun 2,4 prosent har svart dette alternativet.
LES OGSÅ: Flere byer vurderer køpris
Kommer uansett
Regjeringen har nå en forskrift ute på høring som åpner for å regulere trafikken med køpris. Her er hovedregelen at det skal være enighet i kommunen og fylkeskommunen før man innfører avgiften.
Flere av politikerne i byen tror den kommer uansett.
Opdal Hansen mener det er mest sannsynlig at den kommer fra sentralt hold.
– Selv om vår regjering sier at det skal bestemmes lokalt, så er jeg sikker på at valgfriheten kommer til å bli betydelig redusert med årene, sier Opdal Hansen og viser til at det nå er 18.000 arbeidspendlere til Drammen hver dag.
Ordføreren synes det er interessant å følge utviklingen i Oslo hvor Høyre og Frp allerede har gått imot forslaget om køpris.
– Det blir spennende å se hva regjeringen gjør når noen sier nei til deres politikk, sier han.
LES OGSÅ: 280 millioner til Buskerudbyen forutsetter at også upopulære tiltak settes i gang
Realistisk
Også Bylistas Jan Inge Aas Eidem tror bilistene må være med å betale om de skal inn og ut av sentrum i morgen og ettermiddagsrushet.
– Jeg tror også at brukerbetaling eller rushtidsavgift uansett vil komme før eller siden som en del av et virkemiddelapparat, sier Aas Eidem og understreker at hensikten er å få ned bilbruken og gjøre byen bedre å bo i.
Selv sykler han til toget hver dag, og planlegger å levere sønnen i barnehagen med sykkel eller barnevogn.
Han har tro på køpris som virkemiddel så lenge det er realistisk.
– Det viktigste er at folk har et alternativ til bilen, sier han.
Han vil nå ha med seg innbyggerne og skape en god debatt.
– Vi vet at dette er et ømtålig tema. Men vi politikere kan ikke være så skyggeredde at vi ikke tør å si noe om det, sier han.