Etter at biler ble gjort tilgjengelige for alle med nok penger, var Spiralen et yndet utfartssted for både lokale og tilreisende.
Kjøp bildeSpiralen - symbolet på bilismen
Spiralen symboliserer bilismen i kulturminneåret 2009.
KONGEN. Kong Olav ved åpningen av Spiralen i 1961.
Kjøp bilde
Innenfra tunnelen. Spiralen måler syv «etasjer» om du teller bunnen som første.
Kjøp bildeDRAMMEN: Spiralen. Tunnelen som snirkler seg oppover inni fjellet. En gang flokket folk seg fra fjern og nær for å kjøre de drøye seks rundene til toppen av Bragernesåsen. Men nå er Drammen mer kjent for kebab, Strømsgodset og elva som var skitten og er blitt ren igjen.
Kulturminneåret 2009, som er satt i gang av det offentlige, inneholder blant annet prosjektet «ukens kulturminne», hvor det hver uke skal lanseres en artikkel om forskjellige kulturminefenomener.
Spiralen i Drammen er valgt for å representere bilismen i Norge.
Vi vil fokusere på det fantastiske stykket ingeniørkunst det er og at det innførte en ny måte å dra på tur på, sier Bjørn Vidar Johansen, redaktør for artiklene.
Han er selv fra Kristiansand, men hadde en tante som bodde i Drammen.
Da jeg kom tilbake til Kristiansand og fortalte at jeg hadde kjørt Spiralen på 70-tallet visste alle hva det var. Men nå har Spiralen gått litt i glemmeboken for folk utenfor Drammen. Folk har blitt blaserte. Det å dra på biltur er ikke så stas lenger.
Til sommeren
Artikkelen er skrevet av Einar Sørensen, konservator ved Drammens museum, og kommer i løpet av sommeren.
Spiralen var ensbetydende med Drammen på 60-tallet og utover på 70-tallet, bekrefter han.
I artikkelen redegjør han for blant annet det som skapte muligheten til tunnelen. En trengte fyllingsmasse og fikk dermed også en original turistattraksjon.
Spiralen har vært veldig viktig som et kulturminne som viser klokkertro på fremskrittet og at bilismen skulle redde folks hverdag. Den litt motsatte oppfatningen av i dag. I dag er ikke veitunnelen en like stor attraksjon, men var på en måte bilismens triumf over naturen da den ble bygget. Til og med i fjerne norske fjell kunne det bores ut en spiral biler kunne kjøre gjennom og dukke opp på toppen, sier museumskonservatoren.
Sjokolade og slaveri
Foruten bilismen er det flere tradisjonelle og utradisjonelle valg som kulturminner.
Den første artikkelen, som allerede er publisert, handler om «tiden» og da Norge på slutten av 1800-tallet fikk standardisert tid.
Ellers kommer det artikler om blant annet Hallo-damen i NRK-fjernsyn, lofotfisket, Lohengrin-sjokoladen, slaveriet på festningene, Commodore 64, homokulturen på pissoarene og arkitekturen på finansministerens kontor.
LES OGSÅ: Mystikk og magi på Spiralen
