Bor alene: : Rolf Brandt (93) er blind, går på hjertemedisiner, er tunghørt og har sukkersyke. Han og kona søkte om langtidsplass på sykehjem. Kona fikk plass, Rolf måtte bli igjen i leiligheten.
Kjøp bildeSkilt etter 69 år
Blinde Rolf Brandt vil bo med kona på sykehjemmet, men kommunen mener han er for frisk.
Vanskelig: : Hverdagen til Rolf Brandt (93) er vanskelig og ensom.
Kjøp bildeKriterier for langtidsopphold:
Søker skal ikke være i stand til å bo i eget hjem med tilrettelagt hjelp, grunnet omfattende tilsyns- og hjelpebehov som følge av sykdom.
Helsesvikten har et omfang som gjør at behovet for helsehjelp ikke kan ivaretas i hjemmet.
Som hovedregel skal alltid helsehjelp i hjemmet og deretter korttidsopphold prøves ut først.
Kilde: Drammen kommunes nettside
Drammen: Rrring. rring.
– Hei, det er Drammens Tidende her ...
Fomling med røret, lyder det er vanskelig å oppfatte.
– Jeg har falt ... hvem er det?
– Det er Drammens Tidende, skal vi ringe etter hjelp?
– Nei, det går fint ...
Rolf Brandt (93) har falt mange ganger før. De siste tre månedene kanskje 10–15 ganger.
– Jeg er helt gåen i ryggen, sier Brandt.
Siden slutten av 60-tallet har han vært så godt som blind. Nå er han også svært tunghørt. I tillegg har han sukkersyke og går på hjertemedisiner.
– Men jeg er altså frisk! sier Brandt.
Kona fikk plass
Inntil for to uker siden bodde han i huset sammen med kona Elna, men da de skjønte at de trengte mer hjelp enn hjemmesykepleien kunne tilby, søkte de Drammen kommune om plass på sykehjem.
Begge fikk korttidsplass og rom sammen, men dette oppholdet ble tungt for Rolf. Han følte seg isolert.
17. juni flyttet Elna til Fjell Bo- og servicesenter. Rolf måtte flytte hjem.
«Det er helt nødvendig med plass på rom sammen med min kone og kan ikke godta annet da vi er helt avhengige av hverandre» skriver Rolf Brandt i søknaden.
Kommunen kommer på hjemmebesøk. 93-åringen vurderes som for frisk til langtidsplass på institusjon. Nå vil han klage på vedtaket. Familien støtter ham.
– Dette er en uverdig situasjon for faren vår. Han må få komme til Fjell Bo- og servicesenter med mor, sier sønnen Jan Erik Brandt.
LES OGSÅ: Det finnes få dobbeltrom i kommunen
Ensom
Den store mannen tar hendene til ansiktet.
– Jeg savner kona. Jeg er ensom, og jeg gråter mer enn godt er, sier han.
I 1941 sto de foran presten i Bragernes kirke. Siden da har det vært de to. De har hjulpet hverandre da de ble syke. Rolf knuste tablettene til Elna og la dem i vørterøl slik at hun fikk de i seg.
Om nettene løftet han henne ut av senga, og hjalp henne på badet.
– Dette er så forferdelig. Det er ikke det at jeg er så religiøs, men presten sier at man skal holde sammen. Jeg har spurt etter å få en prest hit, men jeg har ikke fått noen. Jeg har ikke et menneske å snakke med, sier Rolf Brandt.
Trenger hjelp
Han får besøk av hjemmesykepleiere tre ganger om dagen.
De varmer ferdigmaten i mikrobølgeovnen og passer på at han får medisinene.
Familien handler i butikken og vasker klærne for ham.
– Da jeg jobbet i Fremtiden, var det meg gamlegutta kom til når de trengte hjelp.
– Men nå er det du som trenger hjelp?
– Ja, sier Brandt trist.
– Nå er det jeg som trenger hjelp.
