Selger feilinformasjon

Kommunen tar betalt nesten to tusen kroner for å komme med opplysninger til meglere i forbindelse med kjøp og salg av boliger. Men informasjonen de selger, sjekkes ikke.

Savner tydelig info

Tin Linderud forholdt seg til GAB-registeret (det nasjonale registeret for grunneiendommer, adresser og bygninger) når han ved flere anledninger sjekket statusen på sin bolig i Dalenveien på Konnerud. Da han skulle selge, viste det seg at eneboligen var en hytte, det til tross for at megleren hadde fått det motsatte opplyst av kommunen – noe Linderud hadde betalt nærmere to tusen kroner for.

Se TV-innslaget om hyttemarerittet her!

- Grunnen til at vi sjekket i utgangspunktet var fordi vi skulle etablere et vel. Da ville vi vite hvilke bygninger i området som var hytter, og hvilke som var eneboliger, sier Linderud.

Han forklarer at han under ingen omstendighet hadde noen grunn til å tro at GAB-registeret ikke var troverdig.

Linderud mener at hvis GAB-registeret ikke kan tilby korrekte opplysninger, bør det være tydelig nok informasjon om dette.
- Det kan ikke være meningen at lekfolk må grave i kommunale arkiver. Vi må kunne stole på at informasjonen vi får er korrekt, mener han.

Ofte avvik

Det var eiendomsmegleren til Linderud som oppdaget avviket med registeret.
- Vi valgte å sjekke mappen på denne boligen i tillegg til GAB-registeret. Der fant vi ut at det manglet en bruksendring fra hytte til enebolig, forklarer megler Ronny Abeltun.

Abeltun forklarer at han ofte opplever et avvik mellom opplysningene i GAB-registeret og det faktiske forhold.
- Hvis vi føler det er noe som skurrer, sjekker vi alltid saksmappen, sier han.

Han mener en løsning på problemet vil være at kommunen tar seg bedre betalt for opplysningene, og sjekker at forholdene i mappa og i registeret stemmer overens.

- Kvaliteten varierer

Det er mange instanser som forholder seg til GAB-registeret: Kommunene, Vegvesenet, SSB, Skattedirektoratet, Transportbransjen, eiendomsmeglere, bank og forsikringsselskaper. Det er staten som er eier av GAB.

- Til syvende og sist er det kommunen som er ansvarlig for opplysningene som står i GAB-registeret, sier Lars Lobben ved Statens kartverk.
- Informasjonen til registeret kan enten komme fra kommunens egen saksbehandling, eller fra skjøter eller liknende, forklarer han.
Lobben erkjenner at kvaliteten på GAB-registeret varierer fra kommune til kommune.

Per Otto Borgen, advokat i Drammen kommune, henviser til kapittel 16 i Plan- og bygningeloven.
- Det er eieren selv som er ansvarlig for at opplysningene som blir gitt er korrekte, mener han.

1980: Tidsskille i GAB

I 2001 fantes det informasjon om 2,5 millioner grunneiendommer, 1,8 millioner adresser og 3,2 millioner bygninger i GAB-registeret på landsbasis.

Informasjon eldre enn 1. januar.1980 stammer fra massiv registreringer av gammel informasjon fra flere forskjellige registre – i det vesentligste fra manuelle registeret.

Informasjonen etter denne datoen stammer fra løpende saksbehandling.