Salter mange tusen tonn

DRAMMEN:  Vinteren legger sin stadig mer frosne hånd over Drammen, og på de glatte januarveiene pøses det ut stadig mer veisalt.

– Her var det et tynt islag over hele veien tidligere i dag, men nå er det bart og fint. Saltingen funker jo, så lenge det ikke er kaldere enn minus ti grader. Da har det ingen virkning lenger, sier Steinar Johansen, som møter Drammens Tidende på toppen av Austadveien.

Han er sjåfør i Aktiv Veidrift, som er saltentreprenør i drammensområdet. De har nå biler i sving til alle døgnets tider, og Johansen sier de jobber for å være i forkant av det dårlige været. Hele sesongen står han derfor opp mellom to og fire på natten for å salte før bussenes morgenrute.

– Bussjåførene er veldig fornøyde, og ringer oss med en gang de har problemer. Vanlige bilister og de som bor i boligstrøkene er ikke like fornøyde, kan man si. De veiver gjerne i været med knyttede hender, sier han og legger til:

– Jeg skjønner jo det. Ingen liker å få skitt i hagen, og rust på bilen. Men mange blir sinte når vi ikke har saltet også. Da setter de seg jo ofte fast. Så det blir galt uansett.

LES OGSÅ: Tirsdag kveld advarte politiet mot såpeglatte veier

Alvorlige miljøskader

Stadig flere har den siste tiden fokusert på de negative miljøeffektene av veisalt. Saltet fører nemlig ikke bare til rustne biler og skitne fortau. Ifølge førsteamanuensis ved Universitetet for miljø og biovitenskap, Per Anker Pedersen, er veisalt også en versting når det gjelder skader på naturen.

SE VÆRVARSLET FOR DE NESTE DAGENE HER

– Det fører til akutte og lokalt alvorlige skader. I Drammen er det blant annet tydelige skader på sørsiden av Drammensbrua. Det er også kommet skader på vegetasjon langs Lierstranda, sier han.

Anker Pedersen har blant annet utarbeidet forskningsrapporter for Statens vegvesen. Han konstaterer at saltspruten fra trafikken kan gi synlige sviskader på vegetasjon langs veiene. I noen tilfeller vil saltet også gi skader i rotsystemet.



– Kjøretøy virvler opp salt fra veibanen og sprer det til vegetasjonen i nærheten. Det kan ramme store grøntarealer, og i boligstrøk er det særlig hekker som blir skadet, sier han, og legger til:

– Den andre måten saltet skader er ved å trenge ned i jorda. Da kan det bli tatt opp av planterøttene, og resultat blir at de dør. De senere årene har dette forverret seg. Jeg antar det har sammenheng med økende saltbruk.

LES OGSÅ: Veisalt tok knekken på 100 trær

Sikkerhet i fokus

Odd Grette er prosjektleder for drift og vedlikehold for Statens vegvesen i Buskerud. Han sier de er klar over miljøutfordringene, men mener det ikke er noen gode nok alternativer.

– Vi bruker salt for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten. For oss er sikkerhet hovedfokus, og forskning viser at salting gir færre ulykker, sier han og fortsetter.

– Jeg vet det er de som er uenige i saltbruken, men så langt har vi ikke funnet noen bedre metoder. Sammen med veidirektoratet prøver vi alltid å se på det totale bildet, både fremkommelighet, sikkerhet og miljø, sier han.

LES OGSÅ: Salting skal vurderes før 2013

For to år siden ble det i alt sluppet ut 15.230 tonn salt på veinettet i Buskerud i løpet av vinteren. I fjor ble det sluppet ut 13.700 tonn.

– I år ble det brukt rundt tusen tonn salt i løpet av oktober og november. Tallene for desember er ikke klare ennå. Det er avhengig av været hvor mye vi ende opp med å bruke i vinter. Vi regner med det blir mellom 13-og 16.000 tonn, sier han.

Grette sier det har vært veldig varierende vær så langt i år, og at de derfor må salte en god del.

– Vi salter preventivt, og er derfor ute ofte før det har lagt seg is på veiene. Mange oppfatter det som unødvendig siden det ikke har lagt seg is på veien, men vi salter nettopp for å forhindre at det blir det, sier han.

Hva mener du om salting på veiene? Si din mening i kommentarfeltet: