Reddet livet til norsk soldat

Nøyaktig klokken 19.10 den 8. november gikk alarmen: To norske soldater var rammet av en veibombe. En soldat var død, og en på vei inn til leiren i Meymaneh hardt skadet.
Ti minutter senere kom den sterkt skadede soldaten inn på operasjonsstuen, der Urda Neverlien fra Vikersund, en tysk kirurg og øvrig hjelpepersonell sto klare. Det sto om minutter.
Medsoldater med samme blodtype som den skadede ble bedt om å gi blod. Årevis med drilling i akuttmedisin ble avgjørende for at livet til den unge soldaten ble reddet.
OMFATTENDE SKADER. -Skadene til soldaten var omfattende. Han var ved bevissthet da han kom, men mistet mye blod. Han hadde alvorlige skader i benene og lungene, forteller operasjonssykepleieren som akkurat er hjemme etter sitt tredje opphold i det krigsherjede landet.
Neverlien var med under hele den intensive delen av behandlingen og bisto den tyske kirurgen. De jobbet gjennom hele natten, og klargjorde 20-åringen slik at han kunne flyttes til et tysk militærsykehus i Mazar I Sharif.
–Jeg hadde bursdag samme dag. Bedre gave enn å være med å redde et liv kan man ikke få, sier Neverlien.
gi trygghet. Urda Neverlien tror norske soldater må belage seg på å være i Afghanistan lenge, hvis arbeidet vi har påbegynt skal ha varig effekt. Spørsmålet diskuteres også hyppig blant dem som er der. Neverlien syns det er en viktig diskusjon.
–Vi er der for å gi norske styrker en trygghet og ha et apparat som fungerer hvis noen blir skadet. Dessuten er vi med å hjelper et lokalt sykehus. Det er meningsfylt, sier Neverlien. Hun regner med å reise til Afghanistan igjen i januar, men også denne gang for en kort periode.
KAN SKJE IGJEN. HJEMME I HOKKSUND HAR HUN EN DATTER PÅ SYV ÅR. MEN ET GODT FORHOLD TIL EKSMANNEN GJØR AT HUN KAN REISE PÅ JOBB TIL AFGHANISTAN.
HUN MENER DET NORSKE FOLK MÅ VÆRE MENTALT FORBEREDT PÅ AT DET KAN GÅ GALT PÅ NYTT FOR NORSKE SOLDATER.
– Trusselsituasjonen i nord har forverret seg kraftig de siste månedene, sier 42-åringen.
–Hvordan er det å være kvinne og arbeide i Afghanistan?
–Vi dekker til håret med caps når vi er ute, for å vise respekt. Å se små jenter som må gå med burka, noen som skjer selv om det ikke er vanlig, får en til å tenke på hva slags fremtid disse barna har. Men alt i alt synes jeg det går greit, men som sagt er vi mest i leieren. Der føler vi oss nokså trygge, selv om det er farligere å være i Afghanistan enn i Norge. Det må vi aldri glemme, sier 42-åringen.