Møkkafyr i drivhuset

Lier: Jensen er første bonde i Norge til å prøve seg på møkk som biobrensel.Han står i det nye fyrhuset på Sandaker gård. 15 år er gått siden han først begynte å fundere på billigere drivhusvarme.

– Så endte jeg opp med å bruke et avfallsprodukt som råstoff. Vi trenger møkk fra 200 hester, men det er jo 1.500 av dem i Lier, gliser Jensen fornøyd. 55-åringen er også leder i Lier Bondelag.

SE VIDEO: 

(artikkelen fortsetter under videoen)


En hest leverer 60–70 liter møkk daglig. Teoretisk gir det over fem millioner liter i året. Med 30 prosent flis i miksen blir det tre gigawattimer (GWh) drivhusvarme.

Gjesteinnrykk i dag

Fredag har Jensen mottakelse for en rekke inviterte gjester fra Innovasjon Norge, Norges gartnerforbund, Nationen og landbruksavdelingen i Lier kommune.

– Vi håper å være til hjelp for stallene, for møkka er jo et avfallsproblem for dem. En vinn-vinn-situasjon, mener Jensen, som har gjort flere avtaler.

LES OGSÅ: Gartnere taper millioner på den rød-grønne regjeringen

De første møkkleveransene har kommet fra naboen Drammen & Omegn rideklubb.

– Se her, sier Jensen og henter en klatt fra siloen hvor skraper og skruer fordeler møkk til ovnen.

Gården har et årlig varmebehov på 3,4 GWh. Det nye biobrenselanlegget skal stå for 85 prosent.

– Så har vi såkalt spisslast med gass, sier Jensen om de siste 15 prosentene.

I bygget ved siden av fyrhuset lagrer han det nye «gullet».

Frisk møkkdunst

Dampen slår mot oss fra møkkhaugen da Jensen tar greipet fatt. Lukten av ammoniakk river i nesa. Duften av sparte strømpenger.

– Det er jo bare godlukt, mener Jensen.

Møkka skrus automatisk inn i forbrenningsanlegget.

Rundt 1,5 millioner kroner i året har gått til olje, gass og strømfyring av de 9.000 kvadratmeterne med drivhus og to bolighus.

Agurk- og salatgartneren, som sysselsetter 8–9 årsverk, håper å redusere utgiftene med 200.000-300.000 kroner årlig.

– Men siden vi ikke lenger kan bruke CO2 (karbondioksid, red.anm.) fra gassanlegget i gartneriet, til plantenes fotosyntese, må vi kjøpe inn flytende CO2. Så det er ikke bare gevinst.

Stor co2-besparelse 

Anlegget kan driftes med flis dersom møkktilgangen skulle svikte. Biobrenselet erstatter 350.000 liter olje eller 260 tonn propan på årsbasis, ifølge Jensens beregninger.

Miljøsiden er vel så interessant som den økonomiske: Sammenlignet med oljefyring skal CO2-innsparingen være 950 tonn i året.

NOx-utslippet (nitrogen, red.anm.) er høyere enn fra fossil energi, men kompenseres ved mindre bruk av transportmidler.

– Hvis vi kan vise at vi bruker fornybar energi, tror vi norske forbrukere vil sette pris på det og at det vil gi noen konkurransefortrinn.

Kortreist miljøgevinst 

Viktigst er konkurransen med produsenter i Nederland og Spania. Her ligger også et miljøpoeng:

– Vi håper å beholde produksjonen vi har. Slik blir det færre trailerkjørte agurker fra Spania, sier Jensen, som synes det er stas å være først i landet.

– Vi hadde et gammelt og nedslitt fyringsanlegg. Det er artig å ha noe nytt som kan leve i 20–30 år som også er miljøvennlig, synes bonden.

Og fyrer løs. 

Har du lyst til å bli mer miljøvennlig, Her får du noen enkle tips.