SIKKER PÅ KØ: Anders Hagerup er leder for plan- og forvaltningsseksjonen i Statens vegvesen Buskerud. Han tror det ikke er noen vei utenom kødannelser når lyskrysset står ferdig. FOTO: TORE SANDBERG
Kjøp bildeLyskrysset vil gi kø
Anders Hagerup i Statens vegvesen bekrefter: Lyskrysset vil gi opphoping i Konnerudgata i rushtiden.
Trafikktallene i Konnerudgata 2005–2009:
stabilt: En gjennomgang av årsdøgntrafikken (ÅDT) for Konnerudgata viser at trafikktallene har vært stabile de siste fem årene. ÅDT er et måltall for all trafikk på veien.
300 flere: Statistisk økning de siste fem årene, er 300 kjøretøy i døgnet ved målepunktet ved Fabrikkutsalget (Konnerudgata 132).
2009: 11.126
2008: 11.187
2007: 11.007
2006: 10.768
2005: 10.826
Kilde: Statens vegvesen
DRAMMEN: Mange lurte på om nyheten i gårsdagens avis var en aprilspøk to uker på forskudd. Det var den slett ikke.
Delta i debatten
Drammens Tidende tok en sjekk med lederen for plan- og forvaltningsseksjonen i Statens vegvesen Buskerud, Anders Hagerup, for å få en pekepinn på hva et slikt lyskryss kan bety i praksis.
– Det er vel riktig det som sto i avisa i går, at det vil bli opphoping fra Konnerud i rushtiden. Slik det er i dag flyter Konnerudtrafikken rett gjennom krysset. Nå vil det i perioder bli stopp, konstaterer Hagerup.
LES OGSÅ: Her blir det lyskryss
Planene er ferdige
– Enkelte frykter kø forbi Fabrikkutsalget?
– Ja, midt i rushet vil det bli en opphoping. Men vi vil få en sikrere trafikkavvikling i selve krysset og det vil bli bedre forhold for gående. Selve krysset er ett av det vanskeligste vi har i Drammen, sier Hagerup.
Han var først inne i saken i 2006 og 2007. Behovet for lysregulering av krysset ble aktualisert med planene for utbygging av Sundland.
– Da planen om å legge stadion til Sundland ble lansert, ble de opprinnelige planene om utbygging av Sundland skrinlagt, sier Hagerup.
En avtale om kostnadsdeling ble inngått mellom Rom Eiendom, Drammen kommune og Statens vegvesen. Sistnevnte skulle stå for planleggingen.
– Vi ble ferdig med våre planer, og fikk godkjenning fra Vegdirektoratet, sier Hagerup, og svarer bekreftende på at denne godkjenningen fortsatt er gyldig.
Bekreftende analyse
– Er det riktig å si at kø er prisen å betale for lyskrysset?
– Ja, det er det. Dette vil merkes i rushet. Men man kjører jo stort sett i kø i Konnerudgata i rushtiden i dag også. Det er ikke all verdens kapasitet på den veien, sier Hagerup.
En kapasitetsanalyse fastslår også at det vil bli problemer i rushtiden.
– Derfor er det lagt inn et eget høyresvingefelt i Konnerudgata, fra sentrum mot Gulskogen, for å forbedre kapasiteten i krysset.
– Hvor lange sekvenser vil lyskrysset ha?
– Trafikktellinger vil bli brukt til å justere signalanlegget etter trafikkstrømmene, svarer Hagerup.
Rundkjøring umulig
– Hvorfor er det ikke mulig å få til en rundkjøring?
– Rundkjøringen må ha en viss størrelse, dessuten er det problemer med stigningsforhold. En rundkjøring skal ligge relativt flatt, og det er relativt krapp stigning mot Konnerud, sier Hagerup.
– Er varmekabler et alternativ for å bedre vintersikkerheten i lyskrysset?
– Det er ikke diskutert som et aktuelt trafikksikkerhets- og fremkommelighetstiltak. Men jeg kan fastslå at det blir en kostbar løsning i drift, sier Hagerup.
Avdelingsleder Tore Braaten i Statens vegvesen Buskerud sier han ikke kjenner saken godt nok til å kommentere den nå.
– Vi bygger og drifter, men jeg er ikke spesielt inne i de vurderingene som gjøres nå, sier Braaten.
Hva mener du om lyskryss i Konnerudgata? Delta i debatten her!