Inn blant toppene

Forfatteren og multikunstneren fra Krokstadelva har all grunn til å smile. Bare Nobelprisen rager høyere i det nordiske forfattermiljøet, og med denne nominasjonen er Hånes kommet opp i litteraturens ypperste klasse.
-Det er fantastisk moro bare å få nominasjonen. Kanskje dette er det fineste du kan bli møtt med i yrkeslivet som forfatter, sier Hånes, vel vitende om at dette er en solid døråpner.

FEIRER MED PORSELEN. Forfatteren er så glad at han serverer kaffen i mors gamle porselen fra 1955, et servise som brukes ytterst sjelden.
Bruken av dette kan imidlertid forsvares. Listen over tidligere norske vinnere lyder nemlig som en oppramsing av de viktigste forfatterne her til lands de siste 45 årene. Navn som Tarjei Vesaas, Dag Solstad og Lars Saabye Christensen levner ingen tvil om at prisen representerer litteraturens tungvektsklasse.
Men selv om det åpenbart er en grunn til at Hånes er nominert, tror han ikke juryen bestemmer seg for nettopp ham. Edvard Hoem, den andre norske på listen, har vært nominert tre ganger tidligere uten å få prisen.

SÆRE GREIER. -Det faktisk å få prisen, er et hakk til. Da skal du skrive eksepsjonelt gode bøker, og det er noe jeg ennå ikke har gjort.
Jeg har ikke kommet med den virkelig gode Øivind Hånes-boka, sier 45-åringen som er bosatt i Tyskland, men fortsatt har hus i Nedre Eiker.
Vinneren av prisen mottar en sjekk på 350000 danske kroner, men markedsføringen som forfatter er verdt mye mer. Men om han mot sine egne antakelser faktisk skulle få prisen, kommer han ikke til å vente noen telefoner fra Bokklubben.
-Nei, dette er for sære greier til det. Det jeg driver på med er uinteressant for folk flest, og jeg klarer ikke å skrive god underholdning, sier Hånes som karakteriserer utgivelsene sine som "undersøkende tekster".

INGEN PENSJON. Han er godt fornøyd med alle utgivelsene han har bak seg gjennom det 14 år lange forfatterskapet.
Hver gang Øivind Hånes begynner på et bokprosjekt mener han at han har en fantastisk idé. For ham fortoner imidlertid sluttresultatet seg som en kopi av det briljante bildet som dannet utgangspunktet. Selv om han til slutt skulle vinne prisen, kommer han altså stadig til å jobbe mot den ultimate boken signert Øivind Hånes.
-Det er ikke noe som heter pensjon for forfattere. Se bare på Kjell Askildsen som begynte å skrive virkelig gode bøker som 65-åring, sier forfatteren som nå er en snartur hjemme i Krokstadelva.
Selv er han veldig glad i å gi opplesninger, noe han mener å gjøre altfor lite av i Norge. Derfor ser han ikke bort fra at nominasjonen kan gi større interesse innen dette feltet. -Jeg har aldri lest i Drammen. Hvis noen gidder å arrangere noe så stiller jeg.