Ingunn Wright og datteren Iben fra Drammen velger miljøet

Drammen: – Det er hverdagen som teller, sier performancekunstneren Ingunn Wright og krøller seg sammen i den kombinerte sofasengen i den vesle stua si.

Ingunn er ikke i tvil; det er viktig og virkelig vits i å være hverdagsflink og miljøbevisst. Av hele sitt hjerte sier hun som Mahatma Gandhi:

– Du må være den forandringen du ønsker å se i verden!

Mange monner

– Alt vi gjør spiller en rolle, når det er mange nok som gjør det, sier miljørådgiver Brita Haneberg i Grønn Hverdag.

Hun har tre utfordringer til hver især: Transport, energiforbruk og mat.

1. La bilen stå litt oftere. Det har bare positive konsekvenser; frisk luft, bedre form. Betydning både lokalt og globalt.

2. De små energivaner; slukk lyset, senk innetemperaturen, ikke dusj så lenge. Du sparer penger også!

3. Innfør en kjøttfri dag i uken, helst en vegetardag. Det er billigere og gir bedre helse.

– Å være miljøverner behøver ikke å være en lidelse. Nye vaner gir god gevinst, sier Brita Haneberg.

LES OGSÅ: Dette kan DU gjøre for å redde kloden

Minst mulig

Da Ingunn Wright og Iben kom flyttende tilbake til Drammen, hadde de et merkelig flyttelass med. Blant andre nødvendigheter var gamle kasser, planker og murstein, som Ingunn nå har lagd hyller av.

Mor og datter flyttet fra et stort hus i Bergen og lot det meste av møbler stå igjen der.

– Helt bevisst. Jeg prøver å velge vekk. Vi trenger mindre enn vi tror, sier Ingunn, adressert til oss alle.

– Iben og jeg har liten plass, men vi har alt vi trenger. Og nettopp fordi vi har valgt, betyr hver ting noe spesielt, og alt her har en misjon, en hensikt.

– Kunsten er å si nei takk og holde tingene unna. Materialismen tar oss før vi vet ordet av det, hvis vi ikke stritter imot!

Ti år gamle Iben er med på miljønotene, men i motsetning til mamma liker hun å shoppe. Det er ikke alltid at de to er helt på bølgelengde ...

LES OGSÅ: Slik kan du gjøre dagen grønnere

Friheten

Stort hus er byttet med liten leilighet. Der er det ikke plass til så mye. Antall ting, det meste gode bruktkjøp, begrenser seg selv. Båten de hadde i Bergen er en saga blott, men miljøbevisste Ingunn tviholder på bilen sin.

– Frihet, argumenterer hun.

Ingunn Wright er et naturmenneske, glad i fjellet og i skogen, og hun er mye ute i naturen. I sitt private miljøregnskap prioriterer hun å kunne kaste seg i sin firehjulstrekker og dra dit hun vil når hun vil.

– Et must, sier hun, men er kjapp med å snakke nærmiljøets sak også.

– Jeg foretrekker alltid sykkel eller å gå til ting i nærheten. Å gå på jobb er en fin måte å våkne på og å holde seg i form på. Det er jo dumt å kjøre på jobben og betale for spinningtimer etterpå, synes jeg.

Nærmere nå

De små ting i hverdagen teller: Ingunn jobber mye hjemme og slipper å pendle. Iben tar buss til Steinerskolen i Hurum.

LES OGSÅ: De små miljøagentene

Hjemme fyrer de med ved, og siden leiligheten er så liten, er det lett å holde den varm.
Store middagsselskap er valgt vekk. Det gir seg selv, med så liten plass. Ingunn prioriterer heller de små, nære samvær og samtaler. Hun prioriterer i det hele tatt det nære, stadig oftere og stadig sterkere.

– Vi reiser lite nå. Jeg er blitt mer bevisst på å bruke marka og den bynære naturen. Man trenger ikke alltid ønske seg et annet sted, smiler Ingunn.

Med Drammens superenkle tilgang til skog og mark, synes Ingunn det er deilig å dra på tur på impuls.

Hun gjør det enklest mulig. Det er opplevelsen som teller.

Iben blir med når og hvis hun har lyst ...

Egne valg

Ingunn ble flasket opp til et gjenbruksliv. Moren hennes drev bruktbutikken Nesten Nytt i Drammen. Så er det vel ikke så underlig at Ingunn som kunstner driver med redesign, blant mye annet.

– Men de miljøholdningene jeg har i dag, har jeg nok vokst på meg, smiler hun og synes respekt er et viktig stikkord i miljøinnsatsen.

– Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Ikke sant? Jeg mener det gjelder både mennesker, natur og miljø. Man skal ha respekt! Og man skal vise det gjennom handling!

– Det krever innsats?

– Ja, men man må jo bare prøve. Og være fornøyd med det man får til ...