NY TID: Hvordan skal fremtidige morgener i Drammen bli? Bystrategiarbeidet fram mot 2036 settes nå i gang. Målet er at så mange som mulig skal være med å bestemme hva byen blir i fremtiden, basert på tre fremtidsbilder. Skal det være «Friskus», «Inspiritus» eller «Globus» by? En ting som er sikkert er at byen vil vokse, men hvor mye og hvordan kan påvirkes.
Kjøp bildeHvordan bli stor? Hva er byens fremtid?
Hva skal Drammen bli når den blir stor? Skal byen være en ny suksess i 2036, eller blir det «Drammen som brast»?
En sprek pensjonist. En bildekunstner og arkitekt. To ingeniører. Les om deres fremtidsvisjoner:
SPREKINGEN - FRISKUS:
Poenget med fremtidsbildene er å tenke ambisiøst og stort. Dette gjelder også om man velger seg Drammen som Friskus. Da vil Drammen fram mot 2036 jobbe med å bli Europas sunneste bybefolkning. Byen skal bli ledende i en seniorrevolusjon, hvor politikere tidlig forsto at man måtte tilby mer enn pleie og omsorg til friske og aktivitetslystne over 65 år.
Elin Fossen er akkurat en slik 72-åring Drammen trenger flere av, om de skal bli Europas sprekeste by.
Den svært så veltrente pensjonisten trener gjerne fire ganger i uken. Hele året går og løper hun, ofte supplert av styrketrening på treningssenter. Gjennom hele vinteren er hun ofte å se i skiløypene i Strømsåsen. Hun er en ivrig friluftsentusiast og er med på alt fra jakt, kajakk og fjellturer. Ofte med barnebarna på slep.
– Jeg elsker å være ute, trene og presse meg. Elin Fossen (72)
– Jeg elsker å være ute, trene og presse meg. Jeg prøver faktisk å trappe ned treningen, men det er en livsstil. Jeg klarer ikke la være, sier Fossen som kastet seg ut i sportskonkurranser i en alder av 37 år. Siden har hun ikke stoppet.
– Jeg synes det er nydelig å løpe. Da rydder jeg hodet og tankene mine, jeg får orden på alt. Skogen er terapi.
I arbeidet med superspreke seniorer i Drammen er tanken at det skal etableres et vitalitetskvartal som blir en felles møteplass hvor innbyggere kan møtes uansett alder og bakgrunn til ulike aktiviteter. Med innføring av ny samhandlingsreform vil kommunene tjene stort på et effektivt folkehelsearbeid. Friskuskonseptet går langt utover en frisk og aktiv seniorbefolkning. Fokuset er på et inkluderende samfunn hvor hvert enkelt menneske blir sett.
Folk er ikke bare sunne, de er lykkelige. Seniorene blir en kilde til ny aktivitet og liv i byen for mennesker i alle aldre. Organisasjonslivet blomstrer og det frivillige arbeidet blir stadig viktigere.
Det er et stort politisk engasjement og høy valgdeltakelse. Fossen og ektemannen Haakon Fossen er både spreke og aktive. Haakon er valgt inn i bystyret igjen som 71-åring.
– Jeg synes ofte vi har dårligere tid nå enn noen gang, sier Elin.
Men trening finner hun alltid tid til, og synes byen er godt tilrettelagt.
– Vi bor i en by med marka på begge sider. Det er maks ti minutter for å komme seg ut i skogen. Bruk marka!, er hennes oppfordring til flere spreke drammensere.
KOMPETANSEN - GLOBUS:
Kanskje skal Drammen fram mot 2036 bli en ledende innovasjonsby. Med en egen kompetansepark langs elva kan det bli en egen base hvor det klekkes ut nye ideer og skapes nye produkter i fleng. Drammen har både internasjonal kompetanseevne og et attraktivt forretningsmiljø. Det er ikke minst blitt et ettertraktet sted å bo. Her kan det vokse det fram sterke internasjonale ingeniørgrupper, produktutviklere og designere. Drammen har skjønt at arbeidsplasser blir stedsuavhengige og kan operere fra hvilket som helst sted, men ikke hvilken som helst by. Ordføreren ser for seg en blanding av Lysaker og Kongsberg i dette fremtidsbildet.
Kinesiske Jin Jun og Zhang Xia er menneskene man ønsker flere av hvis Drammen skal bli en Globus. De har henholdsvis Ph.d. og mastergrad i elektrisk engineering, og flyttet til Drammen 2005. Oppholdet som skulle vare i et par år, er blitt til seks år. De stortrives og vil gjerne la barna på fem og tre år vokse opp i trygge, stressfrie Drammen.
– Drammen er rolig og trygt for barna og familien. Folk er veldig hyggelig, skryter Jin Jun på høflig vis. Han har selv vokst opp i en by med seks millioner mennesker, og koser seg med stillheten på Gulskogen. Det er mye mindre press på skolene her. Utdanning er viktig, men jeg vil at barna mine også skal vokse opp lykkelige, sier Jin Jun.
- Utdanning er viktig, men jeg vil at barna mine også skal vokse opp lykkelige. Jin Jun (38) og Zhang Xia (40)
Han jobbet for Eltek i Singapore, men sjefen fant raskt ut at Jin Juns kompetanse passet bedre i utviklingsavdelingen i firmaets kontorer i Kobbervikdalen. Det var han enig i. Da kona også fikk ingeniørjobb i firmaet, ble det flytting til Drammen.
For å nå det internasjonale kompetansenivået Globus krever, må byen også jobbe på andre arenaer enn å legge til rette for kompetansearbeidsplassene alle vil ha. Det er også trivsel for innbyggerne i et slikt fremtidsbilde med korte gangavstander, både til arbeid og opplevelser. Jin Jun er fullt klar over at hans kompetanse er svært attraktiv i et land med ingeniørmangel. Men han trives både hos Eltek og i Drammen. Byen har det som skal til for å bli et innovativt kompetansesenter, tror han.
Bortsett fra familien i hjemlandet, savner de ingenting i Drammen. De trenger snart et større sted å bo, gjerne i samme området, slik at datteren kan beholde vennene sine.
– Vi trives veldig godt. Vi har det vi trenger i Drammen, og bruker både biblioteket og Drammensbadet masse, sier han.
Selv om ingen av dem fortsatt snakker norsk, forstår de en del, og kommuniserer greit på engelsk med de fleste. Zhang Xia går på norskkurs og lærer av barna.
– De spør av og til: Hvorfor bor vi i Norge når vi er kinesere, sier hun.
– Her har vi det bra, er svaret.
KREATIVITETEN - INSPIRITUS:
Med to mastergrader i kunst og arkitektur er Tron Wisløff (27) den kreative drivkraften et fremtidsbilde som Inspiritus etterspør. Han som tenker stort, vidløftig, fremtidsrettet og vil bane nye veier i vedtatte former.
Wisløff er en mann Drammen vil ha flere av, om Drammen skal bli den mest spennende kunstbyen i Norge. Om Drammen i 2036 er en by som er så unik i europeisk sammenheng at ordføreren ser for seg at folk valfarter til lille Drammen. De må få med seg noe som er så storartet og så unikt at det er verdt en hel weekend. Et slags Bilbao med sitt berømte Guggenheim. Bybrua er kanskje skapt om til en Galleribru, et glassoverbygd virvleområde med små verksteder og spesialbutikker. Arkitekturen minner om galleriene i Milano og Paris.
Om Drammen blir slik i årene fram mot 2036, velger flere og flere kunstnere og arkitekter å bosette seg i den kreative byen. Akkurat slik Wisløff og hans familie har gjort. De flyttet til Drammen da den lille familien vokste ut av leiligheten i Oslo. Mens han studerer ferdig sin mastergrad på Arkitektur og designhøyskolen, pendler han til hovedstaden. På sikt kunne han tenke seg å skape noe eget i Drammen. Som arkitekt og bildekunstner. Dermed kan han være blant dem som tar Drammen fram til Inspiritus.
– Jeg har tenkt at Drammen er en av de sultne byene, som kan kreere ting uten å være en avlastningsby. Man må konkurrere for å være bedre enn alternativet. Oslo lever på det de alltid har vært. Drammen må være på hugget, sier han og synes elvebyen har fått en svært god omdømmeeffekt for de tiltakene de har gjennomført.
- Jeg har tenkt at Drammen er en av sultne byene, som kan kreere ting uten å være en avlastningsby. Tron Wisløff (27)
Wisløff er begeistret for ønsket om å utvikle seg, men ikke nødvendigvis ala Bilbao, med ett ikonbygg.
– Det er blitt en klisjé, en foreldet modell. Hvis man skal tørre å utvikle må det legges mye vilje og arbeid inn. Man må gjøre det fra egne behov og forhold, sier han.
Selv har han vært svært fornøyd med det han mer eller mindre tilfeldig har funnet i Drammen. Nærheten til Oslo, samtidig som byen har en egen identitet.
– Drammen har overrasket positivt, forteller Wisløff.
DRAMMEN: Arbeidet med en ny bystrategi for 2036 starter nå. I løpet av neste år skal man planlegge hvordan Drammen skal se ut til neste byjubileum om 25 år. Nå vil kommunen ha innspill til veien videre.
Del på Facebook
Skal man hvile på laurbærene, klappe seg på ryggen og si «bra jobbet» eller skal man jobbe videre for å videreutvikle byen? Ordfører Tore Opdal Hansen (H) og de andre politikerne i bystyret satser på det siste.
– Hvordan skal vi vokse? Hvordan skal vi skru oss sammen som en komplett by?, spør ordføreren.
– De siste 25 årene har vi tatt mange riktige beslutninger som gjør at vi er der vi er i dag. Målet er at man i 2036 skal kunne si at det ble gjort en god jobb de siste 25 årene også, sier han.
Tre ulike fremtidsbilder
Til arbeidet med bystrategien har rådgiver Ole Berrefjord jobbet fram tre ulike fremtidsbilder med utgangspunkt i Drammens sammensetning. De skal være eksempler på hvilken retning samfunnsutviklingen i byen kan ta.
Skal man velge seg «Globus», med internasjonalt økonomisk verdiskapning, «Inspiritus» med fokus på kunst, kultur og kreative miljøer, eller «Friskus» hvor fokuset er på innbyggernes levekår og livskvalitet. (Les mer om hvert fremtidsbilde til høyre for saken).
– Det som er fint med disse visjonsbildene er at de sprenger grensene. De inspirerer til kreativ tenkning
– Det som er fint med disse visjonsbildene er at de sprenger grensene. De inspirerer til kreativ tenkning, sier Opdal Hansen.
– Man kan tenke litt stort, og det håper vi å få litt hjelp til fra både profesjonelle og amatørmiljøer, sier han.
Alle skal med
Bystyret legger opp til en bred og kreativ medvirkningsprosess hvor ikke bare byens innbyggere og næringsliv skal involveres, men også folk og organisasjoner i nabokommunene inviteres med.
Den 28. januar åpner en egen inspirasjonsutstilling på Sundland. Det skal være et kreativt verksted hvor både profesjonelle og amatørmiljøet møtes.
Så langt har man valgt tre like positive bilder, som er veldig ulike i utformingen.
– Vi kan også ta noen fra hvert visjonsbilde og komplimentere det med hva som kommer fram i debatten. Slik skaper vi et unikt drammenssvar, sier Opdal Hansen.
Dette støttes av Berrefjord som har vært med å jobbe fram disse visjonene.
– Det er ingenting i veien for at man kan ta litt fra hvert bilde underveis. Det er ikke enten eller. Presenter bildene for å få opp en tydelig diskusjon, sier han og minner om at disse fremtidsbildene er et sluttbilde på alt det som skal skje fra 2013 fram til 2036.
– Dette er arbeid stein på stein, sier han.
Alt som kan gå galt
Men politikerne blir også presentert med ett fjerde scenario. Hva skjer om man ikke lykkes med å prioritere? Det er en hel masse. Enhver byutviklers mareritt er at man får kompetansesvikt eller kapasitetssvikt. Man klarer ikke å rekruttere de dyktige menneskene, eller man klarer ikke å fylle bedriftene med arbeidskraft.
Drammen kan bli en soveby hvor folk ikke gjør annet enn å hvile, drammenserne kan bli for late og lar seg friste mer av sofaen enn av aktiviteter, eller at de dype og sosiale skillene blir for store.
Det kan også komme utenforstående påvirkninger man har liten kontroll på, slik som at klimaendringer fører til at fredelige Drammenselva blir til en monsterflod.
En egen debatt
Det viktigste for å få utvikling er å faktisk gjøre noe. Berrefjord mener man har lyktes i Drammen fordi utviklingen har vært godt forankret. Det blir også nøkkelen nå, mener ordføreren.
– Vi må tro på det selv, hvis ikke kommer det til å bli lagt i skuffen etter hvert. Dette skal tåle fremtidige rulleringer, og politisk maktskifte, sier Opdal Hansen.
Han ønsker heller en bydebatt hvor hele byen trekkes med.
– Da blir det en bysak som ligger over partipolitikken, sier han.
