Magnar Bergo (SV) mener flere som lever på trygd og sosialstønad bør få fleksible muligheter til å jobbe og dermed få gjort om mer av trygden til lønn.
Kjøp bildeHar slitt med å få fattigdom på kartet
Magnar Bergo (SV) skulle helst sluppet å se Kristin Halvorsen få juling i media. Men så lenge fattigdom blir valgkamptema er han fornøyd.
Drammen: – For hvem skal ivareta de svake gruppene i dette samfunnet om ikke SV gjør det? spør partiets stortingskandidat i Buskerud Magnar Bergo retorisk.
Da SV-leder Kristin Halvorsen forrige uke ble jaget fra den ene TV-debatten til den andre uten å overbevise verken fattig eller rik i fattigdomsspørsmålet, var det nettopp Bergo og stortingskollega Karin Andersen fra Hedmark som kalte partilederen inn på teppet.
Også i Drammens Tidende sto styremedlem i Drammen SV Vidar Hansen fram med sin fattigdomshistorie og refset regjeringen for ikke å ha gjort nok.
Det hele endte med at Halvorsen tittet fram i TV-ruta og ba om unnskyldning til landets fattige.
Eksplosjon
Bakgrunnen var at Halvorsen i forrige valgkamp mente at å bekjempe fattigdommen handler om politisk vilje.
Siden da har antall fattige økt med 12.000 i 2007, noe Bergo langt fra er fornøyd med.
Likevel forsvarer han regjeringen som etter dette har satt i gang flere tiltak for å øke inntektene til de som regnes som fattige.
Bergo trekker blant annet fram kvalifiseringsprogrammet som sikrer en inntekt på 140.500 kroner i året og at bostøtteordningen er utvidet.
Bergos konklusjon er at det bare er SV som har troverdighet til å presse gjennom flere slike tiltak.
Sliter
Magnar Bergo tilhører det man kan kalle «fattigdomsfløyen» i partiet, en fløy som ofte strever litt i skyggen av de mer populære sakene som klima, miljø, skole og barnehage.
Bergo mener likevel at hjertesakene skole, SFO og barnehage er noe av det viktigste å satse på for å forebygge fattigdom.
Nå viser nye Nav-tall at antallet uføre og utgiftene det medfører har eksplodert.
I Buskerud hever mer enn ti prosent av folk i yrkesaktiv alder (18-67 år) ulike former for uføretrygd, det vil si 16.700 personer.
Arbeid.
– Det må da uroe deg at så mange er på trygd og at utgiftene har eksplodert?
– Jeg tror ikke på at bare de får det jævlig nok, så kommer de seg nok i jobb. Det er alltid noen som misbruker systemet, men får de valget om utdanning eller jobb, så vil de velge den løsningen. Målet er at færrest mulig skal være på trygd.
Bergo mener flere uføre må få tilbud om å få jobbe, og at bedrifter som ansetter folk som ellers ville stått utenfor arbeidslivet, bør få et statlig lønnstilskudd slik at mer av trygden betales ut som lønn.
– Her er det gjort for lite. Alle har en restarbeidsevne. Men det krever mer fleksible ordninger, sier Bergo, og føyer til at han ikke snakker om «fleksibilitet» slik Høyre og Frp gjør.
– I et arbeidsliv med konkurranseutsetting, privatisering og anbud vil flere ramle ut, hevder Bergo, som snakker varmt for en stor offentlig sektor med arbeidsrom til flere.
– Det koster ikke mer å ha en i arbeid enn på trygd, argumenterer han.
Bra match
Noen mener Ap utgjør bremsen i fattigdomsarbeidet i den rødgrønne regjeringen.
Bergo betegner SV og Ap som en «bra match».
– Arbeidslinjen bidrar til målet om høy sysselsetting, noe som er nøkkelen til velferdsstaten. SV ivaretar de svakere gruppene, sier Bergo, og legger til:
– Det betyr ikke at vi ikke skal stille krav og forvente at de som kommer til Norge lærer seg betydningen av «gjør din plikt krev din rett.»