FrP er redd for totalovervåking

DRAMMEN: Jørund Rytman, liberalist og fremskrittspartipolitiker, var en av de som presset mest mulig på for å få Frp til å ta et klart standpunkt mot datalagringsdirektivet på landsmøte i år: Å legge ned veto mot et EU-direktiv for første gang.

Dette betyr datalagringsdirektivet

– Jeg er tilhenger av EØS-avtalen, men mener at vi for første gang må legge ned et veto her, sier han.

Han mener at det er viktig å være føre var.

– En vet aldri hva som skjer i framtida. Det er ikke mer enn 70 år siden Hitler var ved makta. Og det var ved et demokratisk valg. Det kan komme nye regimeskifter om 50 til 100 år, som jeg ikke vil skal ha enkel mulighet til å følge mine spor, advarer Rytman, som ikke mener at forebyggelse av kriminalitet er en god nok sak for å innføre direktivet.

– Veien fra overvåking av «bare kriminelle» til et storebror-ser-deg-samfunn er kort.

Ulf Erik Knudsen, Frps toppkandidat er enig med Rytman.

– Vi kan sette opp kameraer i husene til folk, og det vil stoppe 80 prosent av kriminaliteten, men ønsker vi det, spør han.

EØS viktigst for Høyre.

Høyres andrekandidat i Buskerud, Anders Werp, er en klar motstander av datalagringsdirektivet.

– Intensjonen med det er det beste, men det går for langt. Man skal drive målrettet etterforskning og ikke overvåke hele grupper, mener Werp om kriminalitetsbekjempelse.

Likevel vil han ikke støtte et veto og hindre direktivet i Norge.

– Nei. EØS-avtalen er så viktig at vi ikke kan risikere den. Men dette understreker svakheten med at Norge står utenfor EU og at vi ikke kan være der å påvirke og trekke unionen i den retningen vi ønsker.

Høyre mot FrP

Høyres toppkandidat i fylket, Trond Helleland, sitter i transportkomiteen, og er også skeptisk til datalagringsdirektivet. Men vil heller ikke støtte et veto.

– Det viktigste er å få overvåkingen til et minimum og å styrke Datatilsynet.

Helleland er den eneste som kommer med et argument for direktivet, bortsett fra risikoen i at EØS-avtalen skal ryke.

– Om vi ikke innfører det, kan internasjonale kriminelle og terrorister ha Norge som en base. Og vi kan ikke gi det signalet at i Norge er det fritt fram med slikt, sier han.

Rytman som er EØS-tilhenger mener argument om at den avtalen er i fare ikke henger på greip.

– Hvordan kan de si at det har en for stor konsekvens, når vi ikke har debattert det ordentlig i Stortinget eller lagt ned et veto før, sier Rytman.

SV, V og SP for veto.

Mens Frp og Høyre har stikk motsatte standpunkt på høyresiden av norsk politikk, er det også uenigheter lenger mot venstre.

Sosialistisk Venstreparti støtter et klart veto.

– Det finnes noen edle motiver, men muligheten for misbruk er stort. For meg som er oppvokst på 50-, 60- og 70-tallet har jeg erfart overvåking i Norge og det får meg til å være skeptisk til sånne direktiver.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen og Venstres Ulla Nordgarden mener også saken er så viktig at Norge bør sette foten ned og legge ned veto.

KRF og AP usikre.

KrFs Eva Høili «sier nei til datalagringsdirektivet» og mener det går for langt i overvåkingen av lovlydige borgere.

– Vi vil lete etter alle mulige veier for å unngå at direktivet i sin nåværende form blir norsk lovgivning. Men vi er ikke ved den korsveien at vi må vurdere om det er nødvendig å bruke reservasjonsretten ennå, mener hun.

Av Arbeiderpartiets fire toppkandidater ville ikke Lise Christoffersen og Martin Kolberg svare hva de mener.

Torgeir Micaelsen sier han er skeptisk til direktivet.

– Men jeg er usikker på om Norge bør legge ned veto.
Laila Gustavsen sier på sin side at hun ikke vil ha et veto og stole på at myndighetene vil ivareta personvernhensyn godt nok.