Forberedt på tung studietid

Lier: De siste tre årene har Eirik Rugtvedt (19), Ida Kristin Lystad (19) og Lasse Stenberg (18) tatt videregående utdanning ved Briskeby skole og kompetansesenter i Lier. Denne skolen er spesielt tilpasset elever med nedsatt hørsel.

Her er det aldri mer enn åtte elever i hver klasse, klasserommene har teleslynge som overfører lyden fra lærernes mikrofon rett inn i elevenes høreapparat og både elever og lærere snakker i mikrofon slik at alle skal høre.
 

– Et godt stykke igjen

Til høsten skal Eirik, Ida Kristin og Lasse studere videre ved høyskoler og universiteter. De er forberedt på at det kan bli en tøff overgang. Flere høyskoler og universiteter er nemlig ikke tilrettelagt for hørselshemmede.

– Det er et problem. Det er blant annet en utfordring å få foreleserne til å bruke mikrofon, sier rektor Berit E. Tollefsen ved Briskeby skole og kompetansesenter.

– Vi er veldig spente på om studiestedene vi kommer inn på er tilrettelagt, sier Eirik, Ida Kristin og Lasse.

I 2007 og 2008 undersøkte Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) tilrettelegging for hørselshemmede studenter ved norske høyskoler og universiteter. 67 skoler ble spurt. 34 svarte. Av disse var det en tredjedel som ikke hadde noen teleslynger i undervisningsrommene. Bare fire hadde skrankeslynge ved informasjonsskrankene.

– For å si det pent, er det et stort forbedringspotensial, sier Anders Haave, nestleder i HLFU.

LES OGSÅ: Advarer russen mot øresus

Ros til HIBU

Anders Haave mener det burde vært et minstekrav at alle utdanningsinstitusjoner i Norge har teleslynge i de store auditoriene, og i noen grupperom.

– Og det må være et krav at teleslyngene faktisk fungerer. Dit er det et godt stykke igjen, sier Haave.

I HLFUs undersøkelse blir Høgskolen i Buskerud trukket fram som en skole med god tilgang på teleslynger i forelesningssalene.

I vinter hadde høyskolen besøk av elever fra Briskeby skole- og kompetansesenter i Lier. De ga innspill på tiltak som kan gjøre studiehverdagen for elever med hørselsskader enklere.

- Vi har tatt initiativ til møter med fagmiljøene for å bevisstgjøre dem på en optimal undervisningssituasjon. Det gjelder for eksempel å gjøre kompendier tilgjengelige før forelesning, benytte mikrofon, være henvendt mot studentene, ikke skrive på tavla og snakke samtidig, lysforholdene for munnavlesning, legge undervisningen til rom med god akustikk og minimalt med støy og tilby gode grupperom, sier rådgiver Gro Smedsrud i studie- og forskningsseksjonen ved HIBU.
 

Vil ikke be om hjelp

15. april er fristen for å søke seg til høyere utdanning. Eirik Rugtvedt har søkt på fysioterapi ved Universitetet i Oslo – landets største universitet med et vell av store forelesningssaler.

– Jeg er forberedt på at det kan bli tøft, men jeg er nødt til å satse på det yrket jeg vil ha, sier Eirik.

Ifølge Briskeby-rektoren er det mange hørselshemmede studenter som ikke ber om hjelp og tilrettelegging.

– De har et usynlig handikap, og vil greie seg selv, sier hun.

Leder av elevtjenesten ved Briskeby, Johanne Fossen, oppfordrer hørselshemmede studenter til å ta kontakt med studiestedet.

– Elevene kan ikke forvente å få hjelp hvis de ikke sier fra, mener Fossen.

Ida Kristin Lystad er enig.

– Det handler om at vi må stå på selv og ikke gi oss, mener hun.

– Det er kun vi som vet hvordan vi hører, nikker Lasse Stenberg.

Representanter fra Høgskolen i Buskerud svarte på spørsmål om høyere utdanning i går. Les spørsmål og svar her.