Forbereder søksmål

DRAMMEN: Mellom åtte og ti drammensere er klare for søksmål etter å ha tapt penger på garanterte spareprodukter. Dette er alt fra småsparende kreftsyke pensjonister til investorer som har satset flere millioner kroner.

For tiden er flere søksmål midlertidig stanset i påvente av en rettskraftig dom i saken mellom Iver Petter Røeggen og DnB NOR.

Her vant som kjent Røeggen i tingretten, men saken er anket til lagmannsretten og vil ventelig ende i Høyesterett.

Klage

– Dersom Røeggen vinner til slutt, blir det sannsynligvis et skred av søksmål mot banker og andre selgere av strukturerte produkter. DnB NOR anker selvfølgelig for å utsette slike søksmål, samt at utsettelse kan føre til at krav kan bli foreldet. Derfor er det viktig at privatpersoner som kan ha krav etter tap på garanterte spareprodukter sender klage til Bankklagenemnda. Da avbrytes nemlig foreldelsesfristen, sier Andreas Fuglesang, advokat og partner i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS.

Han leder advokatfirmaets team som arbeider med søksmålene knyttet til strukturerte produkter, og har med kollegene Fredrik Edvardsen og Sigrid Frogner.

– Våre klienter har investert til sammen opp mot 100 millioner kroner, og har tap på anslagsvis 20 millioner. Vi har allerede fem søksmål inne knyttet til nokså likelydende saker, forteller han.

Gruppesøksmål

Forsøk på å gå sammen om gruppesøksmål mot bankene er så langt avvist av retten. Grunnen er at retten ved sin vurdering av salgene må legge vekt på kjøpernes individuelle forhold.

Et gruppesøksmål krever at saksøkerne har svært like saker. Men det er mulig for flere søkere med lignende saker å slå sakene sammen til felles behandling i retten.

Stanset

Men privatpersoner kan uansett klage til Bankklagenemnda. Det er gratis, men all behandling i nemnda er stanset til en rettskraftig avgjørelse i Røeggen-saken foreligger.

Så langt ligger det rundt 1500 klager på vent.

Det virker som kun noen få meget opplagte saker, der spareprodukter for eksempel er solgt til svært gamle eller meget syke personer, blir behandlet raskt.

– Disse spareproduktene var bygget opp for å skaffe bankene og finansfirmaene svært stor fortjeneste. Og enda større hvis kunden lånte penger til investeringen, som de normalt gjorde, sier Fuglesang og viser til Røeggen-dommen fra Oslo tingrett.

Avkastning

Her gjelder saken et spareprodukt der hoveddelen utgjør en obligasjon, en liten del er en opsjon som kan gi stor avkastning og den siste delen gebyrer og renter (se faktarammen).

– Rettens flertall i Røeggen-saken er meget klar på at Røeggen ville hatt mindre tap dersom han kun investerte i opsjonsbiten. For bankene var det slik at de ikke klarte å selge det produktet, derfor laget de disse sparepakkene hvor opsjonen og opsjonskostnaden er bygget inn/skjult i et større produkt, sier Fuglesang.

Da kan bankene ta prosenter av det store garanterte produktet i stedet for prosenter av bare opsjonen, som kan være en tiendedel.

Fiksjon

Og i dommen sier flertallet: «Lånet fremtrer for obligasjonsdelens vedkommende som en ren fiksjon. Det er ikke et lån til en reell investering.»

– Med andre ord karakteriserer retten dette som et spill med Monopol-penger, sier Fuglesang.

Poenget er at kundene lånte 100 kr fra banken for å kjøpe produktet, som innebar at kunden lånte 80 kr tilbake til banken – til en lavere rente. Resten gikk til å kjøpe opsjonen og i gebyrer til banken.

Oslo tingrett var delt i sin avgjørelse.

En av de tre dommerne ville frikjenne banken, og la til grunn at avtalen ble inngått frivillig og at Røeggen hadde bekreftet at han leste og forsto det han skrev under på.

– Det er avgjørende hva kundene burde forstått da de kjøpte produktene. Men som flertallet uttrykker er disse produktene svært vanskelige å forstå. Og normalt stoler kundene på at bankens rådgiver gir trygge råd, sier Andreas Fuglesang.