knuste drømmer. Fire år gammel lekte Marita Aksnes (29) lærer for dukkene sine. Da hun var 26, gikk drømmen i oppfyllelse, men allerede nå er den knust av lav status og mye kontorarbeid. FOTO: NILS J. MAUDAL
Kjøp bildeFått nok av læreryrket
Drømmen var å lære bort kunnskap, men hverdagene går med til kontorarbeid. Nå slutter Marita Aksnes (29) i protest.
Det er høstferie. Stilbunkene hopet seg opp, og planlegging hun ikke hadde hatt tid til før, måtte gjøres nå.
Da fikk jeg det bare over meg; at dette her orker jeg ikke mer! Skal jeg bruke resten av livet mitt på å jobbe hver helg og ferie, og det eneste jeg får høre er at det jeg gjør er elendig og at jeg jobber for lite, forteller Marita Aksnes (29) oppgitt.
Dette skjer altså med en ung og engasjert lærer med norsk hovedfag, bare vel tre år etter at hun er ferdig utdannet og gleder seg til å oppfylle lærerrømmen.
Protestskriv
Nå er det ingen vei tilbake.
Jeg har bestemt meg. Til høsten skal jeg finne på noe annet å gjøre, sier hun bestemt.
Riktig hva er ikke klart, men hun vil jobbe med mennesker.
Men avskjeden skjer ikke i det stille.
Denne uken dukket det nemlig opp et flammende protestskriv i Aftenposten signert en sint og frustrert lektor Aksnes.
Jeg valgte å bli lærer fordi jeg mente det var et viktig og spennende yrke. Jeg velger å slutte fordi jeg blir sett på og behandlet som inkompetent og ineffektiv av både skolepolitikere, skoleeiere og medier.
Slik avslutter hun kronikken, som de siste ukene har vakt oppsikt i flere medier.
Marita har derfor måttet stille opp i flere radiokanaler og har møtt stortingspolitikere til debatt i P4.
Ingen kontorrotte
Hun sier hun møter forståelse.
Men jeg håper at politikerne nå tar signalet om at lærerne må få tid til å være nettopp det. Vi er ikke kontorrotter, sier hun, så bryskt hun våger.
For Aksnes er ingen sint dame. Hun er bare frustrert over at hverdagene fylles med stadig flere krav om effektivitet, pålegg og prosjekter uten at det fører til en bedre skole.
Er da alt dette fornuftige ting som gir bedre kvalitet, spør hun.
Hva er alle disse påleggene?
Vi skal dokumentere fravær og elevprestasjoner, ha elevsamtaler og underveisvurderinger, sette karakterer og følge opp særskilte elever. Alt dette skjer både manuelt og digitalt og spiser masse tid som vi heller burde brukt på undervisning. All denne dokumentasjonen dreper læreren, sier Aksnes.
STØTTE. Hun får nå massiv støtte fra lærerkolleger, både i og utenfor skolen.
På St. Hallvard snakker alle om Marita.
De er glad for at hun har satt ord på det mange opplever.
Jeg støtter henne fullt ut, men jeg syns det er veldig trist at en så kreativ, ung og dyktig lærer forsvinner, sier lektorkollega Liv Schou, som ikke har lignende planer.
Jeg elsker å være lærer, men jeg kjenner at jeg ikke har tid til å forberede meg til undervisningen. Og uten forberedelse, blir det ingen god undervisning. Da blir det heller ingen god skole, påpeker Schou.
ARBEIDSPRESS. Lektorene er opptatt av å ikke virke som et sytekor, og er fullt klar over at andre yrker er like stressende.
Likefullt bekymrer det at elevene stadig får dårligere undervisning.
Hva må da gjøres?
At det ikke settes i gang flere krav og pålegg uten at politikerne først vet hvor mye arbeid det vil innebære. De kan jo starte med å spørre oss som faktisk har kunnskap om dette, påpeker Marita Aksnes, som har en drøm for lærerne hun forlater:
Tid til at hver enkelt elev får god opplæring. Men det kan vi og de bare drømme om slik situasjonen er nå, sier hun.