En ekte vaffelmamma

Vaffelosen står inne i den lille kiosken på Marienlyst. Snart begynner A-lagskampen i bandy, og er det noe både dommere og tilskuere trenger nå, så er det vafler.
Det fikser Mona Mabro. Og som en av mange frivillige foreldre, steker hun vaflene helt gratis.
vil stille opp. - Jeg kan ikke kalle dette jobbing. Hva ville du gjort om du ikke var her? Sett på TV? Ryddet etter jul? sier Mabro mens hun farter fra vaffelrøre til pølsekoker.
Cirka to ganger i sesongen tar hun kioskvakt for Drammen Bandy. Sammen klarer foreldrene å holde kiosken åpen hver hverdag fra halv fem til ni, i tillegg til helgene.
- Treneren gjør sitt, så da må vi også bidra. Hvorfor skal man sette barn til verden, hvis andre skal ta seg av dem, spør Mabro retorisk.
Selv har hun en sønn på 26 og en på 16. Det betyr to generasjoners dugnadsarbeid.
- Og om en fem års tid blir det vel barnebarn, så her går det i ett, humrer Mabro.
sønnen hjelper. Snart kommer Mona Mabros 16-åring for å hjelpe til i kioskbua.
- Han er 16 år, så da er han gammel nok til å være med på dugnaden. Dette er på en måte også hans vakt. Dessuten er det fint å gjøre noe sammen, sier Mabro.
- Så du kunne ikke tenke deg å betale deg ut av dette?
- Nei! Hvorfor skal man alltid betale seg ut av ting? sier Mabro og skvetter til.
- Se her! Nå har jeg brent en vaffel mens jeg har pratet med dere!
Men siste vaffel er på ingen måte stekt hos Drammen Bandy.