SORGLØSE. Anne Line Nubberud er positivt overrasket over hvor glade og tilfredse alpakkaene er. FOTO: MARIT SVARVERUD
Kjøp bildeDu store alpakka!
Alle husker vel lektor Tørdal fra Stompa og co, og hans utsagn: "Du store alpakka", men få vet hva slags dyr det er. Nå skal vi ikke lenger enn til Sigdal for å finne de eksotiske skapningene.
Den ettertraktede alpakkaullen fører til at stadig flere alpakkaer eksporteres ut av Sør-Amerika, for å bli ny næring i vestlige land.
Da Anne Line Nubberud i Prestfoss skaffet seg sine første to alpakkaer i vår, var hun den femte i rekken her til lands som har valgt å satse på den nye og spennende næringen, som trygt kan kalles en nisje.
-Dette er spennende. Da vi begynte å drøfte om vi skulle ha dyr på småbruket, vurderte vi både sau og ku. Men siden vi ikke hadde lyst til å drive kjøttproduksjon, eller investere altfor mye i traktor og annet utstyr, falt valget på alpakkaer. De er nøysomme dyr. Spiser bare et kilo tørt høy i døgnet, og vil helst være ute hele året bare de har tak over hodet, sier Anne Line og stryker Bella kjærlig over pelsen.
STERKE INSTINKT. Da Bella og Bolette kom til familien Nubberud på Lille Sund var de begge drektige. Nå går de sammen med ungen Oliver, og er drektige på nytt. Avlshannen fra Hornindal har gjort jobben sin og er forvist til den andre siden av gjerdet. Der står han og vokter over haremet sitt og både spytter og sier fra når han føler sin rang er truet.
Hunnene får eggløsning med en gang de får hannen inntil seg. Og kun da. Derfor er det ikke mulig med kunstig inseminasjon.
-De er noen rare dyr. Føde barn, gjør de sjelden etter klokken to om dagen. Det sitter i dem fra hjemlandet. Blir ikke ungen tørr før solnedgang, fryser den ihjel. Så det følger ikke nattevåk med disse dyrene, forteller Anne Line, som synes det er spennende å lese og lære om de sjeldne dyrene.
20 DYR. Med tiden ser hun for seg en flokk på 20 dyr i innhegningen. Hun følger ivrig med på dyrenes vaner, og har funnet ut at de følger sine daglige rutiner nøye. De gjør fra seg på faste plasser, og er glade og fornøyde hele tiden. De liker ikke å bli fanget eller bli holdt omkring, men er tilnærmelige hvis du er tålmodig. De er minst like tillitsfulle som andre husdyr.
Foreløpig er det lite marked for ullbearbeiding i Norge. Derfor sendes det meste av ullen ut av landet. Men siden dette er et nøysomt dyr med meget ettertraktet pels, ser ikke Anne Line bort fra at næringen raskt kan vokse seg stor.
-Når dyrene kan bli så gamle som 25 år, kan de nesten gå i arv, ler firebarnsmoren, som prioriterer å ha jobber som gjør at hun kan være hjemme så lenge barna er i oppveksten.
Føde barn, gjør de sjelden etter klokken to om dagen.
Anne Line Nubberud
