Drammens store utfordring

DRAMMEN:  De frivillige organisasjonene som jobber med fattige barn i Drammen kjente seg godt igjen i virkelighetsbeskrivelsene i gårsdagens oppslag i Drammens Tidende.

Del på Facebook

– Jeg trodde dere hadde vært hos oss og snakket med barna som kommer hit på våre tilbud. Det er dette vi hører hver dag. Enhver ville blitt skremt av det livet vi ser, sier daglig leder Jon Ivar Windstad i Kirkens Bymisjon.

I artikkelen kom det fram at 1519 barn lever i familier med sosialhjelp. Det er en økning på 50 prosent de siste fem årene. Selv om trenden beskrives som nasjonal, er økningen større i Drammen. Det er barnefamiliene som sliter mest. Antallet husstander som mottar sosialhjelp går nemlig ned, mens antall familier med barn øker dramatisk.

– Man har ikke sett de usynlige barna godt nok, sier Windstad.

Tusenvis av timer

Nøden i hverdagen beskriver også Drammen Røde Kors, Frelsesarmeen, Sanitetsforeningen og andre som jobber for å lette bekymringen for barn som ikke har det så godt.

– Dette er dessverre sannheten, bekrefter daglig leder Jan Peter Wium i Drammen Røde Kors.

I et velferdssamfunn med stort fokuset på sosiale goder og foreldre som bruker stadig mer penger på barna sine, blir forskjellene store, forklarer Wium.

Det er disse opplevde forskjellene for barna de prøver å bidra til å minske. Eksemplene på små og store tiltak de frivillige organisasjonene bidrar med er mange.

Om det er mat de trenger, har Frelsesarmeen poser klare til utdeling. De kan hjelpe til med å arrangere en bursdag eller konfirmasjon. Sanitetsforeningen kan stille opp med fotballutstyr eller betale en kontingent i et idrettslag. Røde Kors tar med en gjeng til Lekeland eller bowling. De stiller med utallige frivillige timer hvert eneste år, og er uvurderlig for arbeidet med fattige barn.

Store mørketall

Kirkens Bymisjons jobber med barn i ulike aktiviteter. Det er ofte her barna snakker om sin hverdag.

– I samtalene med ungene hører vi for eksempel at én har lus men ikke har råd til lusemiddel. De blir holdt hjemme fra skolen mens mor håper det skal gå bort med vanlig sjampo, sier Windstad. Eller det er jenta som ikke kan gå i bursdag fordi pappa ikke har råd til gave.
De løser ofte problemene med en gang.

– Vi går i butikken og kjøper lusemiddel eller bursdagsgaven. Selvfølgelig i samarbeid med foreldrene, sier Windstad.

– Håpet er å lette barnas bekymring litt.

Han tror det er store mørketall på hvor mange barn som lever i fattigdom i drammen.

– I tillegg til de 1519 barna har du alle de familiene som lever på attføringspenger. Det er en stor gruppe som lever bare marginalt bedre, sier han.

– Spesielt blant innvandrergrupper er det i tillegg barn kommunen aldri kommer hjem til. Aldri oppdager, tror han.

Pådriver

Også i Røde Kors er de bekymret for utviklingen. I Drammen har de via kartleggingen Sosialpuls definert barnefattigdom som et av fem områder som er en sosialutfordringen i velferdssamfunnet i elvebyen. Arbeidet har gitt dem et fokusområde å jobbe med.

– Vi vil være en pådriver, rådgiver og vaktbikkje ovenfor Drammen kommune på dette området, sier Wium.

– Vi ser jo at Nav-reformen ikke har kommet helt i mål, sier han forsiktig.

En gjenganger både blant offentlige ansatte og de frivillige organisasjonene, er at det kommunale byråkratiet kan være kronglete. Det har også Frelsesarmeen lagt merke til. Omsorgsleder Heidi Langås reagerer på at det er vanskelig i Nav eller kommunen å få hjelp til «her og nå» situasjonene.

– Jeg forstår at det offentlige må ha kjøreregler, men vi møter mange som er frustrerte over å ikke bli hørt, eller at byråkratiet er tungrodd. Ting tar for lang tid, sier Langås.