Bitt av birøkter-basillen

ANDORSRUD: 37-åringen beveger seg rolig. Tar opp en plate full av bier og sjekker at dronningen har det bra. En sverm av de stripete vesenene flyr rundt ham.

Del på Facebook

– Du er ikke redd for å bli stukket? spør han, henvendt til den tydelig skeptiske journalisten i fullt verneutstyr.

– Ehm, svarer undertegnede.

Best uten hansker

Selv frykter ikke Kristian Eriksen bistikk i det hele tatt. Faktisk liker han best å besøke bigårdene sine uten noe ekstra beskyttelse. Derfor har han bare på seg bukse og t-skjorte, når han denne formiddagen viser vei til de forskjellige kubene i et skogholt på Andorsrud i Skoger.

– Mange bruker dress, hatt og hansker, men jeg liker meg best uten. Da kommer jeg nærmere. Jeg liker å kjenne biene uten hansker, forklarer han.

I den første kuben står det bra til med det yrende hverdagslivet. Biene formerer seg i den ene etasjen og produserer honning i den andre. Eriksen beveger seg til neste kube og letter på
lokket.

– Oi, her var det mer lyd. Det kan bety at de er litt mer gretne, sier han.

Biene summer rundt hodet hans.

– Jeg har noen på meg nå som har lyst til å stikke. Det er litt plagsomt når de er sånn. Hvis en eller to blir sinna, smitter det, skjønner du, forklarer birøkteren like rolig.

LES OGSÅ: Birøkterne smiler

Håpløs

Konnerudmannen er fersk birøkter. Dette er hans fjerde sesong med honningproduksjon. Det startet med at han var nysgjerrig og meldte seg inn i Drammen og omegn birøkterlag. Så fikk han overta seks bikuber fra en som skulle gi seg. Derfra gikk det slag i slag. Og stikk i stikk.

– Den første sesongen var bare rot. Det var skikkelige sinna bier, så jeg fikk mange stikk. Og mange av dem svermet og rømte. Det var litt håpløst, ler Eriksen.

Da han året etter gjorde et nytt forsøk med nye bier og flere erfaringer, gikk det mye bedre. 37-åringen ble bitt av basillen.

Nå har han 50 bikuber fordelt på fem bigårder på Konnerud og i Skoger. Neste år økes antallet til 80–90 bikuber. I gjennomsnitt er det mellom 60.000 og 70.000 bier i hver kube om sommeren, noe som skulle tilsi en sum på rundt tre millioner bier i år.

Eriksen bruker mye tid på biene, men har bare birøkt som hobby ved siden av jobben som konsulent i byggebransjen.

I sesongen besøker han bigårdene omtrent hver fjerde dag, for å sjekke at biene trives og har god nok plass i kubene.

LES MER: Bienes hemmelige vinter

Tonnevis

Birøkteren slipper unna stikk denne dagen. Han pumper litt beroligende røyk ned i kuben, så beboerne roer seg. Eriksen tar opp en datamaskin og åpner en tabell. Der fører han all info om alle kuber.

– I dag noterer jeg at kube nummer 17 var litt gretten, blunker han.

Sjekkrunden fortsetter. Livet går sin gang i kubene. I juli kan honningen hentes. Da tømmes platene for bier og tas med hjem til slyngemaskinen på Konnerud. Der sentrifugeres platene, slik at honningen løsner.

Mesteparten sender han videre til Honningcentralen, som produserer honningen vi får kjøpt på butikken. Noe produserer han selv, og selger på marked. I fjor fikk han totalt halvannet tonn av det søte pålegget.

LES OGSÅ: Biene får bo

Kan starte i hagen

Det er fascinasjonen over hvordan naturen fungerer, som har gjort ham hekta på birøkt.

– Det er veldig interessant å se utviklingen. Det er jo levende vesener. Og da er det så artig når man kommer inn i det og får det til, sier han.

Eriksen forteller at gjennomsnittsalderen på landets birøktere er 60 år, og at det stadig blir færre av dem. Han ønsker seg derfor flere.

– Hvem som helst kan begynne med birøkt som hobby. Man kan starte med en eller to bikuber i hagen sin i Drammen, oppfordrer han.

LES MER: Ung birøkter