Doblet i troen

På et hjørne i Tordenskioldsgate står en av byens eldste bygninger, en kirke i rød murstein. Det er 130 år siden den ble bygget, av troende arbeidere som ville ha en kirke for metodister.
Byens første metodister solgte alt de hadde av gull og kobber, og begynte byggingen. Noen kunne bidra som murere, andre som steinhuggere.
Metodistkirken ble et prosjekt som menigheten bygget opp med egne hender. Bygningen står fortsatt, og den dag i dag er det menigheten selv som står for vedlikeholdet.

DUGNADSÅND.-Og på mandag er det dugnad, sier prest Kjell Arild Johansen fra prekestolen.
-Det må jeg si litt om, sier en av kirkegjengerne og går opp til mikrofonen.
Her blant metodistene er det hakket mer uformelt enn i statskirken. Presten tillater for eksempel kommentarer fra benkeradene under gudstjenesten.
-Vi vil gjerne ha dugnad for å gjøre det litt fint her, men det er vanskelig å finne en dag da alle kan. Derfor vil vi henge opp lister der man kan skrive opp hva man har lyst til å gjøre, sier kvinnen som viser seg å være formann i kirkvevergekomiteen.
-Hva med dugnaden på mandag? Vil det være noen ansvarlige der da? kommer det fra en av de bakerste benkeradene.
-Jeg vil være der, men jeg vet ikke hvor ansvarlig det er, humrer presten.

VAR SLITNE. På søndag er det mellom 30 og 35 mennesker som sitter på benkene i den gamle kirken. Det er litt færre enn det pleier å være, men mange flere enn det var før.
-For fire år siden hadde vi gjennomsnittlig 20 personer på gudstjenestene. Nå har vi 47, sier presten under kirkekjeksen, metodistenes svar på kirkekaffe.
-Når man er få, blir det mye plikter og mange tar på seg oppdrag som man egentlig ikke har lyst til. En stund var folk slitne. Nå er vi veldig bevisst på at man skal gjøre det man har lyst til. Jeg tror alle legger merke til at de som tar imot deg i kirken har overskudd, sier prest Kjell Arild Johansen.
Metodistene har startet opp bibelgrupper og møtekvelder som bare er for uformell prat.
-Smågruppene i menighetene har gjort at folk blir kjent og knytter vennskap. Dette er noe vi har jobbet med strategisk, sier Johansen.
Til sammen 16 nye medlemmer har kommet til de siste fire årene. Nå er det 325 metodister i Drammen. Et tall som holder seg noenlunde stabilt, ettersom det også er medlemmer som går bort.

TRENGTE NOE FAST. En av de nye medlemmene har funnet seg godt til rette på "kirkekjeksen".
-Jeg er født og oppvokst i Drammen, og spilte mye fotball som ung. Vi var en ungdomsgruppe som ofte dro hit for å spille kurong. Noen lærte også å spille gitar, men jeg var veldig umusikalsk, sier Knut Christophersen.
Etter hvert som Christophersen vokste til, forlot han ungdomsmiljøet i den røde kirken.
-For tre år siden fikk jeg personlige vanskeligheter, og trengte noe fast. Da begynte jeg å tenke på ungdomstiden i Metodistkirken, sier Christophersen.
Han er godt fornøyd med at han tok turen tilbake til sin ungdoms hus.
-I statskirken er det så mye formaliteter, men her kan man snakke om alt mulig. Det er bare å komme innom. Også får du alltid positive tilbakemeldinger, det er aldri noe kritikk. Jeg går løftet ut, sier Christophersen og ser vennlig på sine nye kamerater.