DNA-prosjektets pappa

Se for deg at du kommer hjem fra ferie. Vinduet er knust, stua fullstendig rasert og flatskjermen, stereoanlegget og pengene i madrassen er borte.

Målet med DNA-prosjektet er først og fremst å få bukt med vinningskriminaliteten.

Det er Stortinget som har bestemt at DNA skal være en større del av etterforskningen, og politiet tror det vil bli lettere å oppklare både tyverier og langt alvorligere lovbrudd.

DRAMMENSER I SPISSEN
Etter seks år som lensmann i Svelvik ble drammenseren Erik Liaklev (37) forespurt om å jobbe i Politidirektoratets prosjektstab. Her har han jobbet med mye forskjellig, og før jul fikk han ansvaret for DNA-prosjektet, som foreløpig skal vare ut året.

– Det er veldig interessant å få være med på dette. Prosjektet har høy prioritet, så beslutninger tas i et høyt tempo fra høyeste hold i politiet.

For at det ikke skal gå for fort har vi hyret inn et kvalitetssikringsfirma, og det er på nakken min døgnet rundt, sier Liaklev.

JAKTEN PÅ DNA
Når politiet kommer til det innbruddsherjede huset ditt starter DNA-jakten. Du som huseier vil bli bedt om å avgi en såkalt referanseprøve, og det er ikke farligere enn at de putter en vattpinne i munnen din. På den måten unngår de at ditt DNA havner i sporregistret.

DNA-prøvene som tas på åstedet vil bli sammenlignet med DNA-prøven din. Når det så dukker opp et ukjent DNA, vil politiet kunne sjekke det opp mot identitetsregistret.

MILLIONENE FLYR
Regjeringen, med justis- og politiminister Knut Storberget i spissen, har åpnet pengesekken og tatt ut 66,1 millioner kroner til DNA-prosjektet. Men får prosjektleder Liaklev det som han vil, får ikke Storberget snørt igjen sekken sin med det første. På drammenserens ønskeliste står 110 nye millioner av statsbudsjettet for 2009.

– Det er en utrolig kostbar affære. Vi trenger nytt utstyr, nye datasystemer og bedre kompetanse. Om vi lykkes eller ei, avhenger fullt og helt av den økonomiske satsingen, sier Liaklev.

TAR REGNINGEN
I dag er det politidistriktene som betaler for analyse av DNA-prøver. Det skal ha ført til kontorskuffer fulle av prøver som det blir for dyrt å be om svar på. Fra 1. september slipper de å tenke på analyseregningen.

– Det er viktig at vi får opp volumet på DNA-profiler i identitetsregistret. For å få til det må politidistriktene slippe den økonomiske belastningen ved analyser.

Registerbyggingen vil ta tid, men gradvis vil vi få uttelling i form av flere treff mellom identitetsregistret og sporregistret, sier Liaklev.

FLERE OPPKLARINGER
Du har kommet i orden igjen etter innbruddet, men stua er tommere og mer ukoselig uten TV og stereoanlegg. Men så en dag hører du plutselig fra politiet.

Da de jaktet på DNA i stua di fant en dråpe blod på det knuste vindusglasset. De sendte inn blodet til analyse, og klarte å matche resultatet med en DNA-profil i identitetsregistret.

Politiet dro på hjemmebesøk til innbruddstyven med en ransakningsordre, som til alt hell ikke hadde rukket å kvitte seg med tjuvgodset.

– Politiet har ikke fått flere ressurser, så vi vil ikke kunne reise ut oftere enn i dag. Men vi har fått en ny metode, og håpet er den vil gjøre det lettere å oppklare hverdagskriminalitet, sier Liaklev.