Tingenes tyranni

For tiden går så fort, og noen ganger stopper jeg opp og lurer på hva jeg nå egentlig bruker tiden min på? Nå burde og kunne svaret her være at mitt arbeid tar mye tid.
Og et nesten enda bedre svar ville være at jeg bruker jo store deler av dagens timer på min kjære familie.

Men sånn er det jo ikke.

Tid på ting

Hvis sannheten skal fram, så bruker jeg utrolig mye tid på ting. ”Eier du mer enn åtte ting, så eier tingene deg,” er det et ordtak som sier. Og jeg er virkelig eid.

Det er ikke helt lett å skjønne hvordan dette har skjedd heller, for tingen har liksom sneket seg innpå meg. Overgangen fra en luftig studenthybel, som inneholdt to pappesker og én koffert når alt var pakket ned, og til jeg nå sitter omgitt av ting på alle kanter, har liksom gått nesten umerkelig.

Det som imidlertid merkes godt, er at ting krever tid! Ting skal ryddes og rengjøres. Og ting skal ikke minst vedlikeholdes og repareres, for hos oss så går tingene veldig ofte i stykker (gjerne før siste avdrag er blitt betalt )

Holdes i stand

Min mors symaskin ruller og går fortsatt, og den er 50 år. Selv om den ikke har vært i sammenhengende tjeneste, er det jo ganske så fantastisk! Slike ting får altså ikke jeg tak i. Hos oss går det unna på brødristere, vannkokere, kaffetraktere, fønere, tørketromler og kjøleskap. Stadig går noe i stykker.

For i tillegg til alt annet man skal gjøre, så oppdagere jo mange av oss plutselig at vi sitter som vaktmestere for en middelstor maskinpark, som skal holdes i stand.
Personlig har jeg verken den nødvendige knowhow eller praktiske sans for denne oppgaven. Derfor følger vi ofte dette skjema hjemme hos oss hver gang noe svikter:
l Ødelagt ting. Først prøver vi å greie oss UTEN ordentlig reparasjon. Når man er upraktisk OG kreativ kan man ha mye moro her. Teip, hyssing og fantasi hjelper et stykke på vei.

l Reparasjon

Først prøver vi å reparer selv (ofte en litt utvidet variant av pkt. 1) Å få andre til å reparere blir nesten alltid for dyrt, så da går vi isteden rett videre til neste punkt.

l Kjøpe ny ting. Veien fra punkt tre til punkt en er ofte så forstemmende kort.

Så sånn går nå dagene. I mine mørkeste stunder trøster jeg meg med et ord for bibelen. Et vakkert og sjeldent ord, nemlig ordet: UFORGJENGELIG. Det er et ord som beskriver det som aldri går i stykker, det som varer.

Så, mens jeg strever med kvikke ryddeprosesser på nettet, prøver å motivere meg for ”simple living” og på flere forskjellige vis kjemper for å ta tiden tilbake fra tingenes jerngrep, så ligger altså også den drømmen der. Drømmen om det uforgjengelige. (Og om mye lengre garanti – PÅ ALT!)

Anne Grete Listrøm
sogneprest i Tangen menighet,
Drammen