Jeg, en mulig terrorist?

Jeg forsto en dag hvorfor enkelte mennesker føler seg nødt til å skrive. Som alltid så pappa på halv 7-nyhetene på TV2. Jeg holdt på med mitt i stuen. Så syntes jeg hørte noe merkelig. Hørte jeg rett?

Del på Facebook

Potensielle terrorister

«Pappa, skru opp lyden litt,» sa jeg. Ja, jeg hadde hørt rett. Fra sin talerstol foreslo Siv Jensen å DNA-registrere andregenerasjonsinnvandrere, «for det er de som er potensielle terrorister.»

«Hva!?» Det var mitt første utbrudd. Det virket ufattelig. Er det rart at verden blir så sinnssyk når folk kommer med slike påstander? Av alle de tusener innvandrere i Norge, hvor mange vil bli terrorister? Hvis det er noen som velger en så forferdelig vei, så er det likevel mange tusen som ikke gjør det. Men de, flere tusen, blir også sett på med skeptiske blikk, og de må gå rundt å føle skyld for en ugjerning de ikke har gjort.
Jeg vil ikke høre noen si at dette er overtenkning eller overdramatikk. Nei, dette er min opplevelse av situasjonen. For jeg er selv en jente med litt mørkere hud enn deg, foreldrene mine har innvandrerbakgrunn, og jeg er muslim.

Det siste alene er vel nok til å linke meg med terrorisme? For noen dager siden fortalte en venninne oppgitt hvordan folk tuller på skolen. Hun har en far som er pilot og kan få høre slikt som: Forsiktig nå, ikke tull med henne. Hun har en pappa som flyr og de er muslimer pass på! Hehe ... Hvor lenge skal vi le med? Når skal vi si at det faktisk ikke er så morsomt?

Det er en egen diskusjon å forklare at religionen islam er fred, ingen terrorist eller terrorisme har plass i islam, men for øyeblikket akter jeg ikke å ta opp den diskusjonen. Akkurat nå er saken min enkel. Hva skal til for å la meg være i fred? Vi snakker om frihet, likhet og brorskap. Men frihet, likhet og brorskap for hvem?

For enkelte folkegrupper, enkelte nasjonaliteter, enkelte hudfarger, enkelte religionstilhengere? Jeg snakker om likhet for alle mennesker. For uansett hva, hvor mye andre prøver å skille oss, finne forskjeller mellom oss, er vi alle like.

Frihet

Vi er alle mennesker. Hvis det skal være noe for ett menneske, bør det også være likt for alle andre. Hvorfor skal enkelte mennesker oppleve at friheten deres innskrenkes, at likhetene forsvinner?

Jeg tror ikke det vil være for mye å si at jeg føler meg stemplet; Stemplet som en kriminell, hvis DNA er lagret, slik at jeg hele tiden kan mistenkes for kriminelle handlinger jeg ikke har begått. Har ikke jeg rett til respekt? Har ikke også jeg den samme menneskeverdet som deg?

Masooma Gilani,
Drammen