Igjen gjør KrF det vanskelig for seg selv
Ikke før freden endelig har senket seg etter en opprivende og helt unødvendig personstrid i Nedre Eiker KrF, blusser det opp en enda mer uforståelig konflikt i fylkespartiet.
Fylkeslederen i ungdomsorganisasjonen, Hanne Marie Pedersen-Eriksen fra Lier KrF, skvises ut av landsmøtedelegasjonen, uten at man helt vet hvorfor. Noen mener hun er for uerfaren, noe ungdomspolitikere gjerne er, mens andre sier rett ut at det er hennes legning som er avgjørende. Resultatet blir at andre yngre KrF-ere slår ring rundt sin leder, blant dem fylkespolitikeren Kristian Hammervik.
Dermed er fylkespartiet havnet midt i en uforsonlig strid med sitt eget ungdomsparti, som sistnevnte er nødt til å vinne. Vel å merke i den grad det er mulig å snakke om vinnere i denne striden.
Det er to hovedårsaker til at ungdommen er nødt til å vinne: Det handler om selve måten dette gjøres på. De som har bestemt at Pedersen-Eriksen ikke får reise til partiets landsmøte, er ikke redelige i sin argumentasjon. Når det brukes om henne at hun er for fersk, er jo det beviselig ikke sant. Det er fire år siden hun sto fram her i avisen, og med betydelig politisk modenhet begrunnet sitt partiskifte fra SV til KrF.
Fire år er faktisk lang tid for en ungdomspolitiker. Folk blir gruppeledere og partiledere med kortere fartstid enn det. Det var denne typen kafkaprosess som også ble brukt mot Nedre Eiker KrFs Turid Thomassen, en prosess med vikarierende motiver og skjulte agendaer. Vi husker hvordan det gikk.
Den andre grunnen til at ungdommen vinner til slutt, handler om det kristne synet på homofili som er mye mer avklart enn det enkelte sentrale medlemmer av Buskerud KrF synes å mene. Hvis en homofil representant ikke kan møte i partiets høyeste organ, landsmøtet, må det bero på den misforståelsen at homofili er vranglære. Men et samlet bispekollegium er uenige i dette. Kirkemøtet er uenig, og Kirkens lærenemnd har sagt at homofilispørsmålet riktig nok er viktig, men at det ikke har en så sentral plass i kirkens lære at uenigheten begrunner en splittelse. Mener virkelig Buskerud KrF at et spørsmål som ikke er viktig nok til å splitte kirken, likevel er så viktig at det bør splitte Buskerud KrF?
Odd Myklebust,
samfunnsredaktør, DT
odd.myklebust@dt.no
