Bedrifter i Drammen foretrekker nordmenn - vraker lærlinger i skaut

DRAMMEN: Lærer Egil Schau jobber med å undervise ungdom i en nyopprettet integreringsklasse for minoritetsspråklige elever på Åssiden.

Han sjokkerte i går en forsamling av skolefolk, næringslivsmennesker, forskere og LO-folk da han fortalte om sine erfaringer med å få plassert ut lærlinger med en annen hudfarge enn hvit.

Schou fortalte at han flere ganger i det skoleåret vi nå er inne i, har hørt følgende kommentar fra bedrifter han prøver å samarbeide med: «Har du ikke en norsk en, da».

Dårlig stemning

Bedre ble ikke stemningen i salen da følgende kommentar flashet opp på lystavla samtidig som Schou uttalte kommentaren han har fått fra en annen næringslivsleder:

«Vi ønsker helst en uten skaut».

Egil Schou vil helst ikke kalle dette for direkte Rasisme.

Men han er ikke i tvil om at utsagnene i hvert fall representerer dårlige holdninger blant bedriftslederne som skal ta imot lærlinger når elevene på videregående er kommet så langt i skolegangen at de skal utplasseres i arbeidslivet.

Ser framover

Læreren var mest opptatt av å se framover og ta tak i de dårlige holdningene.

Det var politikerne i hovedutvalget for utdanning som hadde tatt initiativet til møtet som tok for seg temaet videregående opplæring i Drammensregionen 2015.


Skolene i vårt område har som mål å bli landsledende på inkludering og opplæring av minoritetsspråklige elever.

– Så høye mål er det riktig å sette oss, skal vi oppnå resultater, sa Egil Schou.

Må gjøre mye selv

Han pekte på viktigheten av å satse videre på masse norskopplæring og andre gode grep for å dyktiggjøre innvandrerungdom til å fungere godt i det norske samfunnet og på arbeidsmarkedet.

– Vi har 26 timer norsk i uka, men ungdommene må gjøre mye selv – for å lære seg skikkelig norsk. De må snakke norsk hjemme, se på norsk TV og delta i norsk samfunnsliv, sa læreren i den nye integreringsklassen.

Han kom også inn på at forskning viser at det kan ta mellom fem til åtte år å bli skikkelig funksjonsdyktig i det norske språket.

En lønnsom investering

Til politikerne sa Egil Schou at de må innse at den nye klassen er en ressurskrevende, men svært lønnsom investering.

Han så også for seg at det innen 2015 ble innført et nytt skolefag som heter samhandling og demokrati.

Rektor Dag Siljan ved Åssiden videregående skole sa at skolen jobber med å ha på plass en god grunnholdning blant lærerne som jobber med minoritetsspråklige elever.

– Vi verdsetter ulikhetene og tar i bruk de kvalitetene folk fra forskjellige nasjonaliteter står for, sier rektoren.

LES OGSÅ: - Horrible holdninger

dt.no gjør oppmerksom på at nettdebatten er forhåndsmoderert. Det kan derfor ta noe tid fra du sender et innlegg, til det havner på dt.no.