Barna til David Lindberg bortført for andre gang

DRAMMEN: Det er stille da vi ankommer huset. Det eneste som er igjen etter de to barna Douglas (11) og Deborah (15), er bilder på veggene og barnerommene som nå står tomme.

Barna dro på ferie til Brasil med sin mor etter sommerferien hos far, men kom ikke tilbake.

Født i Rio

Therese Jensen og Mari Knapstad Nilssen fra Danvik Folkehøyskole møter David Lindberg på morgenen en kald høstdag. Han har tatt seg fri fra jobb for å møte de og fortelle sin historie til nettstedet dagsorden.no.

Han vil snakke om sine to barn, som nå har blitt bortført til Brasil for andre gang. Han forteller om hvordan han falt for barnemoren, som er fra Brasil.

Hans første datter, Deborah, ble født i Rio og kom til Norge da hun var ti måneder gammel. Fem år senere kom hans andre barn til verden, Douglas.

Samværsrett

Da foreldrene skilte lag kom spørsmålet om hvem som skulle ha den daglige omsorgen for barna, opp i retten. Saken endte i morens favør, men David Lindberg fikk samværsrett og hadde jevnlig kontakt med barna.

Helt til en kald desemberdag i 2003.

Da Lindberg skulle hente barna i barnehagen og på skolen i Drammen, fikk han beskjed om at verken datteren eller sønnen hadde kommet i barnehagen eller på skolen den dagen.

Det viste seg da at barnemoren hadde tatt barna ut av landet uten hans samtykke, og tatt dem med seg til sitt hjemland.

Lang kamp

Deretter startet en lang og vanskelig kamp for å få barna tilbake til Norge igjen.

Lindberg ser lengselsfullt ut i rommet mens han forteller om den vonde tiden, de vonde følelsene, savnet etter barna og den lange kampen med myndighetene og rettsvesenet.

Han erfarte at det ikke er noen automatikk i at barn som blir bortført av en av sine foreldre, blir hentet tilbake til landet. Han må finne ut av alt, og dra i gang saken selv.

Stoppet barnebidraget

- Organene seg imellom snakker ikke sammen. Det var opp til meg å koble dem sammen og få ting til å skje ,sier Lindberg oppgitt.

Han trekker frem et eksempel der han fikk Justisdepartementet til å be NAV stoppe barnebidraget til mor, da han mente at det månedlige underholdningsbidraget fra han ville bidra til å opprettholde bortføringen, da denne summen er betraktelig mer verdt i Brasil enn i Norge.

Hundretusener

- NAV har ingen regler eller noen automatikk i å stoppe utbetalinger ved barnebortføringer. Det ironiske i dette er at staten bruker hundretusener på å få barna tilbake til Norge igjen, samtidig som jeg underholder mor og bidrar til å opprettholde bortføringen, sier en frustrert Lindberg.

Derfor ble det mye reising mellom Norge og Brasil.

18 timers flyreise

Det var en tøff tid da han ofte måtte fly i 18 timer, på kort varsel, for å være tilstede under rettsmøtene, og samtidig vite at han hver gang måtte reise tilbake til Norge igjen uten barna.

Men han lyser opp og øynene glitrer mens han forteller om det første møtet med barna i Brasil, etter lang tid uten noen kontakt.

Det var under det første rettsmøtet i 2006 at han fikk se barna igjen for første gang siden bortføringen.

- Tiden sto stille

Tiden sto stille, minnes han.

- Det var et veldig sterkt og rørende øyeblikk som jeg aldri kommer til å glemme, da barna og moren, som var blitt forsinka, kom inn døra til rettslokalet, og barna så meg, forteller han.

Etter dette fikk David Lindberg ha samvær med barna hver gang han måtte til Brasil i forbindelse med saken.

Ny familie

Mens alt dette pågikk fikk Lindberg to barn til, men forholdet med disse barnas mor røyk på grunn av alle påkjenningene som bortføringen og den påfølgende kampen for barna førte med seg.

Men han har et godt samarbeid med denne barnemoren, og foreldrene bor bare få minutter unna hverandre.

De har derfor tilnærmet delt omsorg for barna.

- Det at jeg har de yngste barna hos meg, at jeg har et godt forhold til deres mor, og at jeg vet at jeg har dem, har hjulpet veldig, sier han.

Moren flyttet til Norge

Men striden med hans første kone var fortsatt fastlåst. Etter en lang og hard kamp, med rettssak og utallige rettsmøter og flyreiser mellom Brasil og Norge, ble det omsider inngått et rettsforlik.

Etter mye press på mor fra brasilianske myndigheter, valgte mor tilslutt å ta med seg barna og flytte tilbake til Norge etter 4 1/2 år på flukt.

Dermed fikk Lindberg igjen samvær og jevnlig kontakt med barna.

Flyttet til faren

Datteren Deborah, som nå var blitt 14 år, valgte etter hvert å flytte hjem til faren, og bodde der hele skoleåret mens hun gikk i 9. klasse.

Debora hadde fast bostedsadresse hos faren, mens Douglas bodde i Trondheim hos moren.

LES OGSÅ: David Lindberg har startet en ny organisasjon, vakttelefon og nettsted for foreldre med savnede barn.

Etter at barna tilbragte sommerferien 2009 hos faren, skulle barna være med sin mor på ferie til Brasil i tre uker, for så å returnere til skolestart i Norge.

De kom ikke tilbake igjen.

Ikke nervøs

Var du ikke nervøs når du visste at barna skulle til Brasil igjen med sin mor, med tanke på det som skjedde i 2003?

– Jeg er ikke den som går rundt og er nervøs, sier Lindberg til Jensen og Nilssen.

– Men det er klart at det ligger jo i bakhodet hele tiden, og en sånn opplevelse gjør noe med en. Min måte å takle situasjonen på og holde de vonde tankene unna, har vært å jobbe mye og ha tusen jern i ilden. Jeg er en energisk person, som får hverdagen til å gå ved å holde et høyt tempo. Jeg velger å være optimistisk, og velge bort det negative, sier han til .

Venter på barna

Nå venter han bare på å få de to eldste hjem igjen. Denne gangen skal de bo hos han hvis de kommer tilbake.

Han tar oss med rundt i huset for å se på underetasjen. Her er han er i ferd med å pusse opp soverommene og badet til de eldste barna, så alt skal stå klart til de kommer hjem igjen.

- Ved å ikke komme tilbake med barna denne gangen brøt mora rettsforliket, mener Lindberg.

Rettsforlik

Denne gangen får det større konsekvenser, da det nå foreligger et rettsforlik om at barna skal bo i Norge og ha jevnlig samvær med sin far.

I tillegg hadde den eldste bostedsadresse hos faren, i motsetning til forrige gang.

- Å bortføre barn man selv har daglig omsorg for, får ikke konsekvenser. Egentlig er det veldig lett og fritt fram å ta med seg barnet ut av landet. Men når jeg har den daglige omsorgen, og hun har bostedsadresse hos meg, er det en straffbar handling å ikke komme tilbake i henhold til avtalen, påpeker han.

Ny rettssak

Det er nå en ny rettssak på gang i Brasil.

Lindberg fikk deadline for å hente barna innen 23. oktober. Men siden mors frist for å anke saken var satt til 29. oktober, kan han ikke få barna tilbake før ankesaken har vært oppe.

Utfallet av den er så langt ikke kjent.

I tillegg er situasjonen veldig vanskelig for barna, som trekkes mellom mor og far, spørsmålet om hvem de vil bo hos, og i hvilket land de vil bo.

Vil bo hos moren

Barna sier nå selv til føderale myndigheter i Brasil at de helst vil bo hos moren i Brasil, men at de heller ikke har noe imot å bo i Norge, forklarer David Lindberg.

- Men det er klart at det er vanskelig for dem, og at de blir påvirket av sin mor, når det er der de er. De må lære pappa å kjenne på nytt, da det er så mange år vi har mistet sammen. Men jeg kjemper for barna, jeg kan ikke gi opp for deres skyld, understreker han.

Gir ikke opp

Selv om han har opplevd at det kan ta år å få barna tilbake, håper han at tiden jobber for ham.

- Jeg må tenke på hvilke signaler jeg gir til dem. Jeg vil at de skal vite at jeg har gjort alt jeg kan for dem. Jeg vet at barna mine stoler på meg. De vet at jeg er en som kjemper og ikke gir opp.

- Men hadde de kommet tilbake til norge, og selvsagt til meg, når alt har roet seg litt, og sagt at de helst vil bo i Brasil sammen med sin mor, så ville jeg latt dem gjøre det, sier David Lindberg.