Afrikanske jenter i Drammen og Lier inkalles til samtale om kjønnslemlestelse

LIER/DRAMMEN: Den lille afrikanske jenta ligger i mors armer og hylskriker. Hun blør fra underlivet. En landsbykone har nettopp skåret bort deler av jentas klitoris. Etterpå skal hun sys igjen. Bare et lite hull til urin og fremtidig menstruasjon blir igjen. Hun er endelig ren.

Nå er jenta beviselig jomfru og hennes fremtidige ektemann slipper å bekymre seg for at hun kan «vandre fra hjemmet».

De ansatte i Lier kommune er tydelig ukomfortable med de hjerterå scenene i filmen. De er på kurs om kjønnslemlestelse, og filmen gir dem en bedre forståelse for praksisen, omfanget og ikke minst bakgrunnen for at kvinner omskjæres i en rekke afrikanske land.

Ingen tvang

Det er her i Lier og i Drammen at det forebyggende arbeidet mot kjønnslemlestelse i Norge nå intensiveres.

Regjeringen bruker ca. 20 millioner kroner årlig på å bekjempe kjønnslemlestelse i Norge. Kommunene er plukket ut til å være med i et forprosjekt i Helsedirektoratets regi, og snart skal resten av landets kommuner følge etter.

I praksis går prosjektet ut på at foreldre fra afrikanske land med mer enn 30 prosent omskjæring blir kalt inn til samtale.

Døtrene deres får tilbud om frivillig underlivsundersøkelse. Dette skal skje når jentene går i 1. klasse, 5. klasse og på ungdomsskoletrinnet.

LES OGSÅ: Få saker hos politiet

Ømtåelig

Ingen skal tvinges, men det er allikevel et ømtålig tema, innrømmer prosjektansvarlig Signy Monhof i Lier kommune.

– Det er viktig at dette ikke blir gjort på en måte som virker stigmatiserende. Det er vanskelig å ta det opp og lett å tråkke på folk. Men vi kan påvirke hvordan det gjøres på en best mulig måte, sier Monhof som er helsesøster på Hallingstad skole.

Hun understreker at formålet med hele prosjektet er å forebygge, ikke å straffe.

– Hvis en familie sier nei takk er ikke det i seg selv grunn til å melde til barnevernet eller politiet.

Alle kommunalt ansatte har derimot avvergelsesplikt hvis de tror noen er i fare for å bli kjønnslemlestet. Men det brukes ikke ofte. Helsepersonell i både Drammen og Lier antar at de sender kun et par bekymringsmeldinger til barnevern eller politi i året. Etter at forbudet mot kjønnslemlestelse ble innført i Norge i 1995, er ingen straffeforfulgt.

LES OGSÅ: - Må ha konkret mistanke

Få frivillige

– Det er egentlig mye vi kan synes om at vi skal gjøre dette, men vi skal først og fremst fortsette som før, sa Monhof til deltakerne på kurset.

Både Drammen og Lier har hatt kjønnslemlestelse som samtaletema på kontroller ved helsestasjonen, men det er første gang alle i risikogruppen blir innkalt til et eget møte om dette.

– Vi har kartlagt at det angår fem til ti jenter per årskull i Drammen, sier Beate-Kristin Strømsvik, ledende helsesøster ved Fjell helsestasjon.

– Kvinnelig omskjæring er vold i verste konsekvens. Vi vil se først om ti til femten år hvor stort problemet er her. Men gjennom dette prosjektet ser familiene at vi følger med, sier Strømsvik.

Så langt har det vært få som har takket ja til frivillige underlivsundersøkelser som skal gjennomføres av skolelegene eller henvises til Sykehuset Buskerud.

Helse-og omsorgssjef Solveig Lauvålien i Lier forstår at familier fra afrikanske land kan reagere på tiltaket.

– Jeg tror de kan være redde for konsekvensene. De føler seg kanskje mistenkeliggjort for noe de ikke har gjort, sier hun.

Det er heller ikke en lett oppgave for helsepersonalet.

– Dette synes vi alle er veldig vanskelig, men vi er bare ute etter å hjelpe, understreker Monhof i Lier.

Få saker hos politiet

- Vi har hatt null straffesaker og bare en håndfull bekymringsmeldinger om kjønnslemlestelse, sier familievoldskoordinator Anne-Bente Kentsrud ved Søndre Buskerud politidistrikt.

Hun bekrefter helsepersonell og barnevernsansattes melding om at det er svært få saker som dreier seg om kjønnslemlestelse i politidistriktet. Det har vært et par anledninger hvor politiet har skrevet kontrakt med familien til de aktuelle jentene i faresonen før de eventuelt returnerer til hjemlandet.

– Der godkjennes det at jentene kan undersøkes ved tilbakekomst, sier hun.

Det gjør de sjelden.

– Jeg husker kun et par, uten at vi har avdekket straffbare forhold, sier hun.

Kentsrud håper at prosjektet hvor jenter tilbys frivillig sjekk kan føre til at de får mer informasjon.

– Det kan være mørketall her, og det er jo det vi skal prøve å avdekke nå, sier hun.

Selv om det bare er samtaler som gjennomføres mener hun de kan være forebyggende.

– Vi får innblikk i familien og tradisjonen. Det er ganske mye som kan avdekkes i de samtalene.