Leker inn norsken: Minoritetsspråklige barn som går i barnehage snakker bedre norsk når de begynner på skolen. Når de tospråklige barna i Fjellhagen barnehage leker, foregår mesteparten av samtalene på norsk.
Kjøp bilde1 av 5 elever er for dårlig i norsk
Hver femte barneskoleelev i Drammen er så dårlig i norsk at de trenger ekstra oppfølging. Flertallet er født i Norge.
Særskilt norskopplæring:
- Ifølge opplæringsloven har elever med et annet morsmål enn norsk rett til særskilt norskopplæring hvis de har for dårlige språkferdigheter til å følge vanlig undervisning. Mange har i tillegg rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
- Det finnes en egen læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Flertallet av barna i drammensskolen som får særskilt norskopplæring, følger denne læreplanen. Planen skal bare brukes til elevene har gode nok kunnskaper til å følge ordinær undervisning i norsK
- Tospråklig fagopplæring innebærer at en tospråklig lærer underviser elevene i f.eks. matte på morsmålet. Slik kan de tilegne seg fagkunnskaper på sitt eget morsmål.
Drammen: Over tusen elever med minoritetsbakgrunn ved barneskolene i Drammen får særskilt norskopplæring. Det innebærer at de ikke kan norsk godt nok til å følge ordinær undervisning.
Cirka en firedel av elevene i drammensskolen har minoritetsbakgrunn. Av disse er 70 prosent født i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Likevel er ikke norsken deres god nok til å få fullt utbytte av undervisningen.
– Dette viser at ikke alle disse elevene er på det funksjonsnivået vi skulle ønske, sier Tore Isaksen, utdanningsdirektør i Drammen kommune.
LES OGSÅ: Barna i Fjellhagen barnehage lærer norsk gjennom lek og hverdagslige aktiviteter.
Store variasjoner
Hvor stor andel av elevene som får særskilt norskopplæring varierer mye fra skole til skole. Ved Fjell skole får to av tre elever slik undervisning, mens det samme gjelder for bare to prosent av elevene ved Hallermoen skole.
Det er store variasjoner i barns norskferdigheter når de begynner på skolen. Det gjelder også blant dem som får særskilt norskopplæring.
– Noen kan svært lite norsk, mens andre er på nesten aldersadekvat norskspråklig nivå. Det er svært få elever som er blanke i norsk ved skolestart, sier Else Ryen.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
Tilgang på norsk
Av elevene som får spesielt tilpasset språkopplæring, får 70 prosent det som kalles grunnleggende norsk. Dette kaltes tidligere norsk som andrespråk og innebærer at de følger en egen læreplan i norsk.
Når elevene har kommet opp på et visst nivå i norsk, begynner de å følge den ordinære undervisningen. Andelen som får særskilt norskopplæring synker jo høyere opp i klassetrinnene man kommer.
– For å kunne et språk må barn ha hatt tilgang til språket. Noen barn vokser opp i et miljø der de har lite tilgang til et annet språk enn morsmålet, sier Ryen.
– For at barn skal få god tospråklig utvikling før skolestart, må de få tilgang til et norskspråklig miljø. Derfor er barnehage en viktig ressurs for disse barna.
Les mer om Else Ryen sin mening her
Bedre de siste årene
Ifølge Tore Isaksen har norskkunnskapene blant de minoritetsspråklige elevene i Drammen forbedret seg dramatisk de siste årene. Hovedårsaken er at stadig flere går i barnehage.
– Det er viktig å få disse barna inn på en arena hvor det norske språket dominerer så tidlig som mulig. Jo lenger de går i barnehage før de begynner på skolen, jo bedre, mener Isaksen.
Drammen kommune har sammen med enkelte bydeler i Oslo fått statlige penger til forsøk med gratis barnehage for treåringer.
Alle treåringer som bor i Fjell bydel og deler av Strømsø, får tilbud om 20 timer gratis barnehage i uka. Tilbudet gjelder alle treåringer uavhengig av etnisk bakgrunn.
Drammen kommune har hatt lignende prosjekter for fire- og femåringer. Disse har ifølge Isaksen vært svært vellykket:
– Vi ser at når vi får disse barna inn i skolen, har de et bedre funksjonsnivå i norsk enn denne elevmassen har hatt tidligere, sier han.
LES OGSÅ: Minoritetsrådet skeptisk til egen integreringssjef