Virkelig velspilt
«Mamma Gogo»
Prisbelønt dramakomedie fra Island m.fl. med Kristbjörg Kjeld og Hilmir Snær Guðnason.
1 t. 27 min.
Manus og regi: Friðrik Þór Friðriksson («Reisen tilbake»)
En regissør (Guðnason) har satset alt, og vel så det, på å lage spillefilmen «Reisen tilbake». Muligens har han feilberegnet målgruppen en smule, for det viser seg at massene er opptatt av helt andre ting enn gamle dager og landets behandling av de eldre. Eneste håp nå er en Oscar-nominasjon – pluss gode råd fra banken. Samtidig begynner regissørens åttiårige mor Gogo (Kjeld) å vise tegn på begynnende demens ...
Dette er en delvis selvbiografisk film, noe som kanskje kan forklare at det tross enkelte vittige sekvenser er flest troverdige situasjoner av den såre typen. Handlingen er lagt til den tiden da folk på Island fremdeles hadde en viss tro på bankfolk, hvilket gir et interessant bakteppe, men det som griper tak er ikke den navnløse regissørens finansielle situasjon. Nei, styrken ligger i skildringen av Gogos mentale tilstand.
Som Margaret Thatcher i «Jernkvinnen» begynner hun å se sin for lengst avdøde mann, spilt av Gunnar Eyjólfsson, og bruken av klipp fra «79 af stöðinni»/ «The Girl Gogo» (1962), der nettopp Kjeld og Eyjólfsson spilte hovedrollene, er absolutt fiffig. Det som imidlertid trekker noe ned er mangel på følelse av flyt.
