VAKKERT. Både konserten og rammen rundt var vakker. FOTO: RUNE FOLKEDAL
Kjøp bildeUdødelige Mozart
Feiringen av Mozarts 250 årsjubileum nå er over, og i går kveld fikk vi være med på avslutningskonserten i Bragernes kirke. Symbolsk nok var det Requiem vi fikk høre.
GODE SOLISTER. Isa Katharina Gericke, sopran, Ingrid Dominique, mezzo, Marius Roth Christensen, tenor og Trond Halstein Moe, baryton.
Kjøp bildeMozarts Requiem
Terningkast: 5
Bragernes Kirke
Lørdag 9. desember kl. 18.00
Solister: Isa Katharina Gericke, sopran, Ingrid Dominique, mezzo, Marius Roth Christensen, tenor, Trond Halstein Moe, baryton.
Kammerkoret Apollon, Drammen Operakor og Sandefjord Kammerkor.
Drammen Byorkester med dirigent: Dag Nilssen
Arrangør: Drammens Byorkester i samarbeid med Drammen Musikkteater
Presis da kirkeklokken slo seks startet det hele med en fortelling om requiem som Mozart selv opplevde som et forvarsel på hans egen kommende død. Dette satte umiddelbart salen i riktig stemning før vi fikk oppleve Mozarts mest personlige, inderlige og dyptloddende verk.
Musikerne imponerte og korene bidro i meget sterkt grad til dette. De nærmest trollbandt publikum helt fra begynnelsen. I Kyrie og Dies irae fikk vi nesten frysninger av den mektige klangen da de mange mektige stemmene sendte ut budskapet med full innlevelse. Her skulle vi ønske at orkesteret var like overbevisende i sine solopartier, men vi synes generelt at det var en fin balanse mellom kor og orkester.
Orkesteret akkompagnerte også meget fint til solistkvartettene. Solistene imponerte med flott ensemble. Spesielt i den vakre og rørende Recordare ble vi fanget av utstråling og innlevelse.
Confutatis som fulgte etter kunne hatt enda sterkere kontrast ut fra budskapet i teksten.
Men Lacrimosa rørte oss dypt, særlig i det avsluttende "Amen".
Så fortsatte koret med Domine Jesu, Hostias og Sanctus, alt på godt profesjonelt nivå.
De tok seg lett gjennom alle de tekniske fugatto som det er mange av i den avsluttende delen av requiem. Etter nesten en time på scenen var styrken i klang og budskap like sterk som i begynnelsen, og publikum var like mottakelige.
Dette flotte samspillet mellom alle musikerne var i stor grad dirigenten Dag Nilssen sin fortjeneste. Han bygd opp en flott dramaturgi hvor både helhet og detaljer ble viet full oppmerksomhet. Publikum i den nesten fullsatte kirken visste å sette pris på det hele med stor applaus.
Konserten var en avslutning av Mozarts 250-årsjubileum, og det er en stor glede å oppleve at den store mesters musikk lever videre.
Tatiana Makarevich-Johansen
