Tom Schandys dyreliv

Et intervju på et kontor er ikke tingen for Tom Schandy. Naturreservatet Holtnesdalen på Rødtangen derimot, der er 47 åringen i sitt rette element.

– Hør! Grønnspetten, sier Tom Schandy idet han går ut av bilen ved et idyllisk gårdstun i skogkanten på Rødtangen.

Iført grønne klær, grønne gummistøvler, cap, kamerasekk og stativ over skulderen, leder han an på en smal sti innover i skogen.

– Dette er den fineste edelløvskogen i hele Norge, synes jeg.

Schandy ser rundt seg. Her er ask, or, lønn og lind. Han ser opp på trekronene, ned på de ferdigblomstrede hvitveisene, på skavgras og strutsevinger.

– Dødt trevirke, det er en forutsetning for liv, sier han mens vi passerer en råtten trestamme.

Han peker på en vaniljerot og forklarer videre hvordan løvet i skogen dekker så mye at sollyset nesten ikke når bakken – akkurat som i en tropisk regnskog.

Wow - for et bilde

Som fotograf føler Tom Schandy at han opplever verden på en intens måte. Han får en unik nærkontakt med naturen og blir ekstremt bevisst på alt rundt seg. Det være seg en liten larve eller lyden av en spettefugl i toppen av et tre, og ikke minst hvordan lyset påvirker omgivelsene.

Men i dagens digitaliserte verden tas det uendelig mye bilder. Det florerer av hobbyfotografer som tar veldig gode bilder, men også mange dårlige bilder, ifølge naturfotografen.

For ham og alle de andre profesjonelle naturfotografene blir konkurransen stadig hardere. Det blir vanskeligere å få til stoppeffekten, der folk stopper opp i mer enn to sekunder og tenker wow – for et bilde. Bilder som i ettertiden blir ikoner – som Schandys prisbelønnede bilde av en jaguar. Men Tom Schandy har ingen planer om å resignere av den grunn. Dette er livet til 47-åringen fra Vestfossen. Med sitt åpne sinn suger han til seg inntrykk fra alle verdenshjørner.

I løpet av det siste året har han vært i Canada, Japan, Finland, Ungarn, Spania, Alaska, Etiopia og Sverige. I tillegg til ulike steder i Norge, naturligvis.

– Det er en gjerdespett som synger. Den liker seg i det rotete terrenget, smetter Schandy inn før han fortsetter om Etiopiaturen med broren for en måned siden.

– Det var en fantastisk reise, sier han.

– En helt annen verden av mennesker. Det er en heksegryte av eksotiske stemmer.

Reiser verden rundt

Schandy synes antropologien var vel så spennende som biologien på reisen til Etiopia. Han forteller om ritualer i en av stammene de besøkte, der gutter må løpe over en mengde kuer for å «bli» menn. Hele landsbyen var samlet for å overvære hendelsen.
Men han kunne ikke dra til Afrika uten å fotografere dyr. Både de utrydningstruede etiopiske ulvene og geladabavianene i fjellene i Etiopia gjorde inntrykk.

– Jeg lå på bakken og fotograferte. De nærmet seg og sto bare en halv meter unna. Det var sikkert 100 bavianer som sto i en halvsirkel rundt oss.

I Japan et halvt år tidligere var det snøaper som badet i varme kilder og kjempehavørner han fanget i linsen.

– Snøapene har oppdaget badegleden etter å ha sett mennesker gjøre det, forteller Schandy.

Canada ga ham snøugler som kommer fra Alaska og overvintrer i Quebec, Alaska ga ham 22 bjørner på en gang, mens Ungarn ga ham aftenfalker i paring.

Ugler i linsen

– Jeg hadde akkurat en kjempetur til Sverige, nord for Östersund. Jeg er veldig opptatt av ugler akkurat nå. Der oppe er det er spesielt område som jeg hadde fått tips om, forteller Schandy.

Målet var haukeugler som hekker i gamle hakkespetthull. Han fant raskt reiret med unger som ventet på mus. Han fanget fôringen av de aggressive uglene med kamera og var egentlig ganske fornøyd, men den siste kvelden tok han seg en runde i skogen og banket på noen trær for å høre om det var noen hjemme.

Plutselig så han rett inn i to vidåpne øyne på en fullvoksen lappugle. Selveste drømmen som fuglefotograf er nettopp å finne lappuglereir på toppen av en stubbe.

Tom Schandy fotograferte den uredde uglemora som lå oppå ungene sine.

– Jeg hadde aldri forventet å finne lappugle, smiler Schandy tilfreds.

Det er sånne dager som får adrenalinet til å bruse i årene til naturfotografen. Tanken om en uglebok ble ikke mindre realistisk etter møtet med lappugla.

Om få uker drar han tilbake til Sverige. Da har ungene blitt større, og det er enda mer spennende å fotografere de myteomspunnede fuglene.

Krevende jobb

Tom Schandy begynte å fotografere da han var elleve år. Da hadde naturinteressen allerede vært der en god stund. Tolv år gammel fikk han sitt første bilde på trykk i Drammens Tidende. Bildet av en hønsehauk som spiste en due ble førstesidestoff for avisen.

Da han var 17 år dro han til Gambia i juleferien. Hovedsakelig skulle han se på fugl, men han ble bitt av reisebasillen. Spesielt eksotiske reiser sto høyt på ønskelisten.

Nå, 30 år etter, har han besøkt alle kontinenter. Og kameraet har gjort det mulig å leve av naturinteressen.

For ti år siden kunne han kalle seg profesjonell naturfotograf. Før det hadde han kombinert fotograferingen med deltidsjobb i WWF.

– Det kommer ikke noe fast inn. Det har vært tider jeg har slitt med likviditeten, men det har gått bra de siste årene, sier han og fortsetter:

– En slik jobb krever mye. Man må være kremmer også.

Det har resultert i 20–25 bøker, blant annet mange bestselgere sammen med sin faste bokmakker Tom Helgesen, diverse priser, utmerkelser og sist et eget fotoblad.

LES OGSÅ: Kulturprisen til Tom & Tom

I november 2009 gikk Schandy til topps i verdens største naturfotokonkurranse, den prestisjetunge Wildlife Photographer of the year Award som arrangeres av BBC og Natural History Museum i fellesskap. Dette er naturfotografenes Oscar. Det var et bilde av en vill jaguar, fotografert under en ekspedisjon til det enorme sumpområdet Pantanal vest i Brasil høsten 2008, som brakte Schandy helt til topps. Tidligere har han også annen- og tredjeplass i den prestisjefulle konkurransen.

Det er nysgjerrigheten og evnen til å la seg engasjere som driver ham. Han observerer og snuser på alt rundt seg, enten han er ute i naturen eller sitter og kjører bil.

– Jeg foretrekker at kona kjører, ler han og innrømmer at han noen ganger nesten glemmer å styre bilen når han ser noe spennende utenfor bilruta.

(Artikkelen fortsetter etter videoen.)




– Hør. Der er grønnspetten igjen, sier Schandy der han står i en eng av meterhøye strutsevinger.

Området er det nærmeste han kommer tropisk skog i Buskerud. Holtnesdalen får årlig et besøk av fotograf Schandy.

Drømmer om nye Afrika-turer

Schandy har utrolig nok ikke så mange konkrete planer framover, annet enn at han drar til Finland for å fotografere ville bjørner ei uke.

Han drømmer om nye turer til Afrika. Åtte millioner fruktflaggermus et sted i Zambia og elefanter og flodhester som bader i saltvann i Gabon frister eventyreren. Og så Australia da. Han har bare vært der en gang, og skulle gjerne funnet ut og opplevd mer av det.

Men først, etter at resten av juni er brukt på uglejakt både i Sverige og Norge, skal han ta seg litt ferie på hytta. Da skal han nyte lyden av fuglekvitter og la kamera være kamera en stakket stund.