Solvarmt og spennende

Det er trange tider i verftsbransjen, og tillitsvalgte Michel (Darroussin), som nekter å bruke sin posisjon til å få fordeler, mister jobben etter lang og tro tjeneste. Tungt, men både han og kona Marie-Claire (Ascaride) tar det hele med fatning. Tretti års ekteskap skal uansett feires, og venner, familie og oppsagte kolleger møtes til lystig lag. Overraskende nok er gaven reisekasse og billetter til Tanzania, der Afrikas høyeste fjell ligger, men gleden blir kortvarig. En traumatisk hendelse endrer om ikke alt, så mye.

«Snøen på Kilimanjaro» er inspirert av Victor Hugos dikt «Les Pauvres gens» (1859), og et sterkt sosialt engasjement er tydelig. Historien er spennende, men kan kanskje virke svart-hvit i utgangspunktet – noe det heldigvis viser seg at den slett ikke er. Kompleksiteten er på plass, og gir seg blant annet utslag i form av Michels strenge selvransakelse, og humanismen står fjellstøtt – hvilket faktisk er på grensen til det provoserende ved et par anledninger.

Velspilt er dette dramaet også, og særlig hovedkarakterene og skildringen av deres relasjon er helt nydelig. Settingen, i et solvarmt Marseille, gjør også sitt. Anbefales!