(HOVEDBILDE) Tenning. Når guffa står fra tuten på en John Deere fra Lena på Toten, bobler nostalgien i hodet hos Helge Aase på Vestre Spone i Modum. FOTO: TORE SANDBERG

Kjøp bilde

Skrothaugen Maskinlag

Nostalgien bruser og det oser av bensin og parafin når en John Deere fra 1952 tenner. Karene i Skrothaugen Maskinlag har nese for gamle traktorer.

Annonse
Annonse

Derfor har 40-50 godt voksne karer fra Modum og Eiker endevendt uthus og gamle skur på jakt etter traktorer med sjel. Og de er kommet over det utroligste.
Lukten av bensin og parafin bringer deg kjapt tilbake til 50-årene. Den gang man hadde tid til å se seg tilbake og betrakte pløgsla mens plogen skar seg ned i jorda og vendte den.
Helge Aase på Vestre Spone i Modum forbereder den siste finpussen foran dagens veteran-NM i traktorpløying på Buskerud Landbruksskole. Fjorårets norgesmester har doningen klar. John Deere skal det være. Traktor og plog av samme merke.
- En vanskelig plog å manøvrere, men det er stas å være gjennomført i stilen. Derfor er plogen fra Kvernland byttet ut i år.

Lidenskap. Klubbtraktoren, en Case fra 1947, og akkurat like gammel som de to klubbmedlemmene Helge Aase og Frode K. Engen. Oransje og fin lyser den opp ved hjelp av formiddagssolen.
- Vi er en underavdeling av Gammeltraktorens Venner. Interessen har bare gått rett til værs siden starten for seks år siden, sier de to traktorfantomene, og viser fram t-skjortene med logo.
- Sommeren er tiden for snoking på markeder og treff. Blir vi lei av å lete, ringer vi bare til USA og bestiller nye deler. Der lages de fortsatt, og er billige. Det går fortsatt mange gamle John Deerer på jordene der, sier nestformann Aase, som hadde store problemer da han manglet en brakett til en av lyktene på Casen.
- Tror du ikke det var en kar nede i Dramdalssvingen som drev med støping. Han fikset det for oss. Det er til og med støpenummer på braketten, sier en stolt traktorvenn.
- Er vi heldige, finner vi også en og annen annonse i "Ståltuten", klubbavisen til vennene av gammeltraktoren, sier klubbvenn Engen.
- Å kjøpe gråtasser er blitt en farsott her i bygda, ler Aase, som etter at han la ned gårdsdriften, skilte ut en tomt og bygde seg kombinert låve, verksted og bolig.
- Du må ofre litt for klubben, sier han og åpner dørene inn til det aller helligste.
Stinn brakke, tenkte vi, og lot øynene lande på Forder, John Deerer og til og med en strømlinjeformet Oliver fra samme tidsperiode som de andre veteranene i samlingen. Noen nypolerte og startklare, andre rustne og klare for sandblåsing.
- Alt som putrer og går er stas for oss. Lyden tenner deg, mener Aase, og klapper panseret på Oliver´n med dobbelt aksel og uavhengig kraftuttak. En tidlig utgave av totrinns clutch.
- Da lurte jeg fælt, sier Aase, og viser vei inn til verkstedet idet vi passerer bygdas første skurtresker - en John Deere - selvsagt, med hjelpemotor.
- Å få skrot til å fungere gjør noe helt spesielt med deg, sier Engen, som snur seg i døren og peker på nok en Case.
- En 49-modell som kom med Marshall-hjelpen og har gått i Varlo-bygda på Øvre Eiker.
- Den hadde stått i 23 år i et redskapsskur ute på et jorde. Vi koblet til batteri og fylte på bensin. Sannelig meg startet den nesten før vi fylt på vann. Problemet var å få stoppet den igjen. Men vi fant ut av det også, sier karene, og gløtter ut på skrothaugen på enden av lageret og verkstedet.
- Her håper vi å finne det meste. Derfor er det gromt å lete her, sier Helge Aase, som ennå ikke vet hva de skal gjøre når lageret er fullt.
- Et museum hadde vært greit. Litt av stasen er å dele nostalgien med andre, sier klubbkameratene og starter opp hver sin veteran.
Nå skal det prøvepløyes på jordet til naboen. Helge på konkurransetraktoren med plogen tilkoblet, Frode på klubbtraktoren for å sjekke at pløgslene er rette nok for en norgesmester i forsvarsposisjon.
- Om det blir et nytt NM?
- Det er ikke gitt. Men skulle det bli det, blir det nok liv på neste klubbkveld i underetasjen på brannstasjonen i Hokksund, sier nestformannen.
Olav Melbye
olav.melbye@dt.no

 
comments powered by Disqus

Bli venn med Drammens Tidende på Facebook: