Skapt for intime scener

DRAMMEN: Sommeren er hektisk for 50-åringen. Han inviteres både hit og dit for å underholde. For vel en uke siden fylte han Privaten i Holmsbu til randen. Nå venter nye oppdrag.

Små scener

Egentlig vil han kalle seg underholder. Det synes han passer bedre. Men han kan spille gitar også.

– Kassegitaren jeg bruker i dag, kjøpte jeg på Johnny Musikk for 30 år siden. Den kan trygt kalles velbrukt, sier Rune Harald Jahnsen.

Mange vet hvem denne musikeren er, eller underholderen om du vil. Og mange har hørt ham opptil flere ganger. For det blir alltid liv og røre når Jahnsen er til stede.

Dog & Beggar Band er det opprinnelige bandet hans. Foruten ham selv, består bandet av kompisene Thor Eivind Stake, Rune Johnsen og Ole-Bjørn Bonstad. I tillegg opptrer han med Stallgutta Roger Wang Eriksen og Arvid Haugaard.

Det begynte i bakgården på Dickens da røykeloven kom. Alle var ute for å røyke. Dermed trakk gutta etter. Siden har de gjort én konsert der på våren og én under Elvefestivalen.

– For oss er Drammen et luksussted med mange små scener og massevis av tilbud.

Dickens og Pavarotti er gode eksempler på det. Vi har også skapt våre egne scener gjennom Holmenokken (les; sankthansfeiringen hvor han selv var en av initiativtakerne), Blaa Aften på Skioldhytta og hjemme i gården på Smithestrøm hvor jeg har arrangert både påskejam og sankthansjam. På det meste har vi vært 70, sier Jahnsen.

LES OGSÅ: Tre barndomskompiser planlegger midtsommerfest på Holmennokken.

Guttemusiker

Som så mange andre musikere, begynte det hele i korps. For Rune Harald Jahnsen ble det Strømsø Guttemusikkorps. Der gikk han læretiden sin, akkurat slik både Jonas Fjeld og Bent Bredesen hadde gjort noen år tidligere i samme korps.

– Hjemme var det mutter"n som var den musikalske. Hun spilte trekkspill. Fatter"n, derimot, var helt umusikalsk. Men han er flink til å møte opp når jeg spiller i dag, sier han.

Gitaren har vært med siden han var 20. Ved en tilfeldighet traff han Arvid Haugaard som han nå spiller sammen med i Stallgutta.

– Jeg kaller meg selvlært på gitar. Men jeg har mye å takke Arvid for. Han er flink til å motivere andre til å fortsette, og er en viktig grunn til at jeg spiller gitar i dag, sier Jahnsen.

LES OGSÅ: Donkeyboy jakter på ny vokalist

En liten lyriker

Selv skriver han både dikt og viser. Ofte handler det om jordnære ting. For Jahnsen har sans for detaljer og får med seg det meste, både når han spiller, når han går på skogen eller vandrer langs Drammenselva.

– Jeg har ikke skrevet så voldsomt mye. Men litt har det blitt opp gjennom årene. Visen «Gla"i Drammen» er hans. Den deltok han med i en konkurranse i NRK for to år siden.

Som ivrig Skioldgutt med et stort hjerte for bandy, både som leder, speaker og dommer, har han selvsagt skrevet et dikt til klubben sin. Det heter «Sjela til Skiold».

– Det handler egentlig om mye mer enn bare Skiold, og er et dikt hvor folk kjenner seg igjen, nesten uansett hvor de kommer fra.

Radio bedre enn CD-plate

Flere av tekstene handler om ham selv.

– De betyr veldig mye for meg. Hvor ærlige de er, vet jeg ikke helt, sier Jahnsen, som våger å spille det meste, fordi han tror folk har godt av det.

Hjemme setter han sjelden på en cd-plate. Han liker mye bedre å høre på radio. Musikksmaken hans er veldig variert. Men han er svak for Don McLean, og særlig låten «American Pie», Elisabeth Andreassen, Jan Werner og Cornelis Vreeswijk.

Å sitte rundt et bål med kassegitaren, er noe av det mest nostalgiske han vet.

– Den settingen går aldri av moten. Elektroniske lyder, derimot, hører du nesten uansett hvor du beveger deg. Jeg hater det. Simpelthen!