Overbeviste: Samarbeidet mellom Anneli Drecker og elektronicaduoen Røyksopp var en suksess, mener vår anmelder.
Röyksopp's Greatest
Publikum som så Røyksopp: Konserten som gikk aller best var med Røyksopp er over 3500 publikummere stimlet seg sammen.
Konsert: Röyksopp
Sted: Tubaloon, Kongsberg Jazzfestival
Tid: torsdag kl 21.20-22.40
Publikum: ca 3500
Den verdensberømte norske elektronikaduoen Röyksopp overbeviste som liveband og showmenn på en konsert der de spilte alle sine mest kjente låter og to strålende overraskelser.
Etter hvert ble også lyden god.
Tromsøværingene Svein Berge og Torbjørn Brundtland framsto som sjarmerende og pratsomme på scenen, hvor særlig Berge tidvis var reine sprettballen og spilte litt perkusjon (cymbal og synthtromme).
Les alt om Kongsberg Jazzfestival her
Drecker var med
Begge var iblant iført masker og sang en del, spesielt gjennom vocoder. De hadde faktisk spilt i en kjeller på jazzfestivalen i 2001 - året da de ga ut debutalbumet "Melody A.M.".
Også "The Understanding" (2005) og fjorårets "Junior" ble store internasjonale suksesser.
På noen av låtene hadde Röyksopp med seg en bassist, en gitarist og Bel Canto-vokalist Anneli Drecker.
Se bilder fra konserten her
Hun har en fantastisk og fleksibel stemme som gjorde at vi ikke savnet så mye f.eks. Karin Dreijer og Robyn, som jo synger på noen av Röyksopps største hits. Stadig var hun iført masker og kostymer. Uglemasken på "What Else Is There" var fantastisk.
Ikke jazzband
Konserten begynte med den Jean Michel Jarre-aktige instrumentalen "Röyksopp Forever". En forandret versjon av "Remind Me" hadde så bra vocodervokal ved Svein Berge at jeg ikke savnet Erlend Øyes stemme. Vi fikk en rå og lang versjon av den geniale instrumentalen "Eple", med ekstra mye bass og perkusjon. "Only This Moment" ble til en vellykket Drecker/Berge-duett.
Röyksopp vedgikk at de ikke er noe jazzband, men ga oss likevel en fin versjon av "Electric Counterpoint III" - et melodiøst, instrumentalt samarbeid fra 1988 mellom den minimalistiske komponisten Steve Reich og jazzgitaristen Pat Metheny, som har spilt på Kongsberg mange ganger. Her briljerte særlig gitaristen Kato Ådland.
Appellerte til alle
Første ekstranummer var en meget positiv overraskelse: "Wuthering Heights" i en versjon som var tro mot Kate Bushs original fra 1978. Anneli Drecker sang fantastisk på denne klassikeren som jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve live.
Til slutt fikk vi høre singlen "This Must Be It" og den knallharde og dunkende technoinstrumentalen "Fat Burner", som slo best an blant de dansende ungdommene foran scenen. Ellers appellerte konserten til folk i alle aldrer.
Anmeldt av Jon Vidar Bergan
